Annonse
Høyres Heidi Nordby Lunde kommer denne uka til Tromsø, hvor hun bl.a. skal på bedriftsbesøk hos Ressurs Tromsø. I denne kronikken skriver hun om en av de største utfordringene, ikke bare i Nord-Norge, men også resten av landet: mangelen på kompetent arbeidskraft. (Foto: Høyre)

Få meg nordover, for faen!

Men det er en stund siden folk flyttet ut på grunn av mangel på jobb. I dag flytter de fleste fordi de vil ha flere tilbud. Det er ikke nedleggelsen av postkontoret eller at nærbutikken forsvinner, men mangelen på kulturtilbud og kaffebarer.

Jeg tipper den første sendinga med telegrafen fra nord til sør, lød omtrent «førrbanna hæstkuka, ta tellfart å håpp te hælvette, førrbaskade mannskit». For vi søringa vet godt hva nordlendinger mener om oss. Selv etter tre øl klarer ikke jeg mønstre opp banneord som er i nærheten av hvordan vi beskrives, og det til tross for nordnorske aner.

Norge går så det suser, sier vi i sør. Og fra fugleperspektiv stemmer det. Ledigheten er lav, sysselsettingen går svakt opp, det settes rekorder innen sjømateksport og turistnæringa, og det er generelt gode tider over hele landet. Samtidig svarer norsk næringsliv at det største hinderet for vekst er mangel på kompetent arbeidskraft. Da er ikke de nye befolkningstallene for Nord-Norge gode nyheter. Totalt har landsdelen fått 2089 færre innbyggere pr. 3. kvartal i år. Men selv om årstiden er bekmørk, er ikke bildet like dystert. I fjor flyttet over 11 000 personer til Nord-Norge, den høyeste innflyttingen siden 1994. Det viser at landsdelen også er attraktiv å søke seg til. Med mor fra Troms så pleier jeg å spøke om at nå går det så godt i Nord-Norge at til og med søringer ønskes velkommen. Det pleier å avstedkomme spredt humring og tilløp til applaus.

Men Nord-Norge deler sin utfordring med næringslivet mange andre steder i landet. Lav ledighet og høyere sysselsetting gjør at det skal mye til for at folk flytter på seg. Da gjelder det ikke bare å holde på de man har, men også tiltrekke seg flere. På begge områder sliter Nord-Norge, der særlig det første har vært diskutert i nordnorsk debatt de siste ukene. Ja, de som hevder de er lokalbank for hele Nord-Norge kan sikkert revidere lånebetingelsene sine for å sikre lån til både bolig og næring, så det er mulig å investere i begge deler. Ja, det er sikkert mulig for virkelighetsfjerne hæstpeisa av noen stortingsrepresentanta å vedta flere særordninger, som skattefradrag og differensiert arbeidsgiveravgift. Selvsagt må vi investere i infrastruktur som fremmer næring og arbeidsplasser, og ikke minst ha utdanningsinstitusjoner over hele landet som sikrer kompetanse der folk lever og der de bor. Men det er en stund siden folk flyttet ut på grunn av mangel på jobb. I dag flytter de fleste fordi de vil ha flere tilbud. Det er ikke nedleggelsen av postkontoret eller at nærbutikken forsvinner, men mangelen på kulturtilbud og kaffebarer. De fleste vil ha mer enn en jobb å gå til. Så hva gjøres for å beholde de man har, og ikke minst gi muligheter til de som i dag ikke har det?

Alt for mange står i dag utenfor arbeidslivet, men vil gjerne bli brukt. Det er mange muligheter til å inkludere flere i arbeidslivet, dersom man vil. Nav har kompetansehevende tiltak og kan gi lønnstilskudd til bedrifter som ansetter folk med litt lite på CV’en eller færre forutsetninger for å ta jobben. Vi vet også at den norske modellens styrke er mulighet for å læring på arbeidsplassen. I mange deler av næringslivet, som varehandelen, tar bedriftene selv grep om og ansvar for ansattes kompetanse, enten det er Kiwi-skolen eller McDonalds trainee-program. Det er selvsagt lettere for de store som tilbyr arbeidsplasser til mange. Men også små og mellomstore bedrifter kan bidra til å inkludere flere gjennom å investere litt tid til den enkelte og samarbeid med for eksempel Nav om egnede kandidater. Det handler om å beholde og bevare de man allerede har.

Hva så med å tiltrekke seg innflyttere til landsdelen. Her må det også være mulig å tenke nytt, men gjerne i samarbeid med andre. Fagarbeideren flytter ikke alene. Hun har familie, med en partner som også vil ha jobb og barn som må ha barnehageplass og skole. Kan flere bedrifter jobbe sammen for å tilby hele pakka? Kan kommunen ta bedre grep om norskopplæring for EØS-borgere som ser mulighetene i nord?

Sikkert. Men Nord-Norge har noen særegne utfordringer. Ikke bare er nordlendinger verdensmestre i å snakke egen landsdel ned, til tross for alle mulighetene regionen har å by på. I tillegg trenger vi ikke kjøpe Ronny Trælviks bok «Nordnorsk for søringa og andre tunglærte folk» for å vite hva nordlendinger synes om oss. Så da blir vi der vi er. Sørpå. Selv når hjertet lengter nord.

Nord-Norge er en vekstregion, og har aldri hatt så høy andel av Norges verdiskaping som nå. Hvis det er mangelen på arbeidskraft som hindrer vekst, så er mulighetene tilstede. Snakk Nord-Norge opp, inkluder flere av de som i dag står utenfor, og ikke snakk søringer ned, men få oss nordover for faen!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse