Et svensk X2000-tog.

Få Nord-Norge på skinner

Brødtekstbilder: 
Et lokomotiv langs strekningen Christiania-Eidsvoll rundt 1860.
Slik kan Nord-Norgesbanen se ut, skal vi tro Høyre, FrP, Venstre og Krf.
Kraftig snøvær i Tromsø.
Historisk sett har ting begynt å løsne for oss nordlendinger når vi har stått opp for oss selv. Kanskje det er på tide å gjøre det igjen nå?

Når samtalen omhandler jernbane hos de eldre nordpå, går tankene ofte tilbake til krigen. Hvorfor? Fordi det sies at hadde tyskerne okkupert Norge i en enda lengre periode, hadde vi hatt jernbane. De bygget videre på Nordlandsbanen og bygde Polarbanen, og det er ingen grunn til å tro at utbyggingen hadde stoppet om krigen hadde fortsatt og gått sin gang videre. Heldigvis, for alle andre enn jernbanen til Nord-Norge, kom freden i 1945.

Nå til dags er nordlendinger flest så vant til å bite i det sure eplet og få servert konklusjoner som “Det er for dyrt og unødvendig”, at mange har mistet troen på at jernbanen noensinne blir å gjøre sin entré. For mens det kan meldes om stadig kortere togreiser på Østlandet, Sørlandet og sør på Vestlandet, sitter mesteparten av landets største region uten mulighet til å benytte seg av dette godet i hverdagen. Er dette rettferdig?

Vi henger etter

Lokomotivet ble først oppfunnet i England av Richard Trevithick 1804, og den første jernbanestrekningen gikk fra 27. september 1825 mellom Stockton og Darlington i samme land. Her til lands ble den første offentlige jernbanestrekningen henholdsvis åpnet den 1. september 1851, og gikk mellom Christiania, altså Oslo, og Eidsvoll. Det er nå 168 år siden.

I tidsperioden mellom 1851 og krigens slutt i 1945, hadde jernbanenettverket i Norge blitt ekspandert omtrent slik som vi kjenner det. Dette er om man unnlater Nordlandsbanen som ble ekspandert til Bodø i 1962, og senere også Narvik, samt moderniseringer og kapasitetsutvidelser på de allerede eksisterende strekningene. I forhold til resten av landet, vil dette strengt tatt si at Troms og Finnmark har blitt unnlatt fra tog-universet i 57 år.

Hva sier politikerne?

I dagens politiske verden er det få som bygger broer til oss i Nord-Norge med innbydende jernbanepolitikk. For selv om enda en utredning ble vedtatt den 24. mars 2017, er det strengt tatt ikke spesielt mange nordlendinger som oppriktig tror at ting vil bli annerledes akkurat denne gangen. Blant de politiske partiene som støtter jernbane til Nord-Norge er SV og Senterpartiet, der følgende plan står sitert på sistnevntes nettside: Gjennomføre en utredning av framtidas jernbaneinfrastruktur i og ut av Nord-Norge. Dette spesielt med bakgrunn i den sterke veksten i sjømattransport ut av landsdelen, som forventes å øke ytterligere”.

Høyre skriver at det skal brukes 1000 milliarder kroner, altså 1 billion kroner, på en såkalt nasjonal transportplan. Blant disse skal 17075 millioner, 17,075 milliarder, settes av til Nord-Norge. Det er skuffende og minimalt ettersom denne regionen er klart størst av alle i landet, og dessuten har de dårligste tilbudene fra før av.

På Venstres hjemmeside står det blant annet at mer jernbane i Nord-Norge er et mål ‘på lang sikt’. Med tanke på de 168 årene som allerede har gått siden jernbanens debut, er det skremmende å tenke over hva ‘på lang sikt’ kanskje betyr.

Arbeiderpartiet informerer på sin hjemmeside om såkalte ‘ambisiøse planer’ for jernbanen i Norge, men der var det beklageligvis ingenting å finne om en eventuell Nord-Norgesbane.

En bærekraftig og miljøvennlig jernbane

Miljødebatten har kanskje aldri vært mer aktuell enn akkurat nå. Teknologien har heller aldri kommet lengre enn den er i dag. Det svenske X2000-toget slipper ifølge tromsjernbanen.no ut like mye CO2 på 1 km, som et fly gjør på 2 cm. Når det er slik at våre to eneste alternativer for å komme oss sørover er den livsfarlige Europavegen og de CO2-spyttende flyene, er det klart at nødvendigheten for jernbane i Nord-Norge er enorm. I mange tilfeller vil den være forskjellen på liv og død.

Nord-Norgesbanen ville minsket klimagassutslippene i den nordligste regionen kraftig, da 50% av utslippene her stammer fra nettopp transportnæringen. Mer øko-vennlige tog og mindre bil og fly vil ikke bare redde menneskeliv, men også bidra til å redde jordas liv.

Å kjempe for de vi har mistet

For å sette fingeren på det – det var 17 dødsulykker forbundet med trafikk i Nord-Norge i 2017, hvor mange har det vært på disse 57 årene? Trolig kunne mange ha vært unngått hadde det bare vært jernbane her.

En ting er jo at de fleste vet hva politikerne mener med at noe skal skje i framtiden eller på lang sikt, en annen er å ta alle livene som blir ødelagt eller tatt med i vurderingen.

På vinterstid i Nord-Norge er det ikke overdrivelse å si at det til tider er livsfarlig å ferdes på veiene. De dårlige kjøreforholdene skyldes oftest røft vær, upålitelige sjåfører, dårlige veger og mangler i utførelsen av vintervedlikeholdet.  Det er allerede dyrt å fornye veiene, noe tog hadde redusert nødvendigheten av, da det hadde blitt mye mindre slitasje på veiene med tungtransporten borte.

Dødsulykker i trafikken er ikke uvanlig kost for nyhetsinteresserte nordpå. Senest nå gikk Charlie Dan Lind (22) bort, etter å ha ligget i koma siden den fatale ulykken som inntraff 7. januar i år. Da var det en litauisk vogntogsjåfør som fikk sleng på hengeren slik at den traff     22-åringens bil. Charlies mor, Ramona Lind, skrev i en SMS til iTromsø dette:

Tankene mine går til de handlingslammede politikerne og samferdselsministeren som i årevis har kjent til utfordringen vi har med vinterveier, og likevel valgt ikke å gjøre endringer som kunne forhindret denne ulykken. Vi får ønske hverandre hell og lykke til neste vinter. I dag min sønn, hvem blir den neste?”

Sannheten er at vi føler oss utelatt. Vi føler oss utestengt fra det globale jernbanenettverket store deler av Norge får delta i, og vi erfarer at det er svært få politikere som oppriktig kan si at de ønsker at vi i framtiden skal forenes med dette. Naturligvis har Tromsbanen og Finnmarksbanen, eller Nord-Norgesbanen, en høy pristagg, det er jo store fylker det snakkes om. Men når det stadig prioriteres både midler og penger til å forbedre tilbudet som allerede eksisterer, som for eksempel Vossabanen, kan det stilles kritiske spørsmål til om jernbanen i Nord-Norge i det hele tatt er på prioriteringslista.

Hvis drømmen om jernbanen realiseres, da kan Nord-Norge virkelig gå på skinner. Historisk sett har ting begynt å løsne for oss nordlendinger når vi har stått opp for oss selv. Kanskje det er på tide å gjøre det igjen nå?

Kilder:

https://www.ba.no/politikk/gront-lys-for-lyntog/s/1-41-3096883  (25.02.19)

https://www.fremover.no/samferdsel/tromso/lokale-nyheter/sjekk-mortens-skisse-for-jernbane-til-troms/s/5-17-243387 (25.02.19)

https://snl.no/jernbane (25.02.19)

https://www.tv2.no/a/10094113/ (25.02.19)

https://www.nrk.no/nordland/antallet-ulykker-med-vogntog-er-mer-enn-halvert-de-siste-arene-1.14382271 (01.03.19)

https://no.wikipedia.org/wiki/Jernbanen_i_Norge#Jernbanens_historie_i_Norge (01.03.19)

https://nordnorskdebatt.no/article/tog-tromso-et-gront-skifte-eller (03.03.19)

https://www.ifinnmark.no/finnmark/nord-norge/trafikkulykker/nedgang-i-antall-dodsulykker-i-nord-norge-i-2017-men-ett-fylke-svikter/s/5-81-656756 (10.03.2019)

https://no.wikipedia.org/wiki/Nord-Norgebanen (10.03.2019)

https://no.wikipedia.org/wiki/Nord-Norgebanen (10.03.2019)

https://hoyre.no/kp/nasjonal-transportplan/18-29/troms1/ (15.03.2019)

https://www.venstre.no (15.03.2019)

https://www.senterpartiet.no (15.03.2019)

https://www.sv.no (15.03.2019)

https://www.arbeiderpartiet.no/politikken/jernbane/ (15.03.2019)

https://www.itromso.no/nyheter/2019/03/21/Charlie-Dan-Lind-22-er-død-18712338.ece (16.03.2019)

http://www.tromsjernbanen.no (26.03.2019)

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse