Annonse
Måling er ikke med som eget hovedtema i den nye læreplanen, til tross for at måling er noe av det aller viktigste i matematikken i mange praktiske fag. (Illustrasjon: Colourbox)

Fagfornyelsen - blir skolen mer relevant?

Jeg kan vanskelig se hvordan matematikkfaget blir mer relevant for alle, ved at hovedtemaet måling tillegges mindre vekt.

Vi må alle gå på skolen. Alle har gått på skolen, enten de er politikere, bussjåfører, musikere, frisører eller tannleger. Alle har en mening om skolen, om hvordan den bør være og om hva som er viktig å lære. Innholdet i skolen styres av læreplanene. Dette er viktige dokumenter som påvirker oppvekst, trivsel og fremtidsmuligheter for barna våre. Med jevne mellomrom kommer det nye planer, politikerne forsøker å endre på skolen for at den skal bli bedre. På Utdanningsdirektoratets nettside kan vi lese «Vi fornyer læreplanene i skolen for å gjøre dem mer relevante for fremtiden.» Prosessen har fått navnet «Fagfornyelsen». Læreplanene har det like ambisiøse navnet «Kunnskapsløftet».

Jeg snakket med en rørleggerlærling forleden. Jeg spurte hva han mener er viktigst å ha med i matematikken i grunnskolen, hva man har bruk for som rørlegger. Han svarte: «Pluss, minus, ganging og deling. Også måling. Måling e veldig viktig. Grader eller vinkla e også viktig. Vi bøye jo rør i vinkla.» Jeg sa at måling ikke er eget hovedtema i den nye læreplanen. «Æ syns måling e nokka av det aller viktigste i matematikken. Æ bruke det jo daglig sjøl i det yrket som æ e i», var den umiddelbare kommentaren jeg fikk. Han fortsatte med å si at det blir fort kjedelig å sitte bak pulten med blyant og papir. Da blir det gjerne til at man ikke orker å følge med, man sitter bare og gleder seg til at timen er ferdig. Derfor bør man heller å gå ut og gjøre litt praktiske ting som å måle ting, med tommestokk eller målebånd. Jeg får vite at desimeteren er en utfordring innenfor måling: «Desimeter, den huske æ at æ sleit med litt, men med en gang æ forstod den, va den jo kjempelett. Men det kan være fint å ha litt repetisjon på den.» Han påpeker at det ikke er nok å ha slike repetisjonsoppgaver på papir, man må også ut og gjøre ting. Jeg har tidligere fått påpekt fra murere at desimeter er viktig. Desimeter er den eneste måleenheten som er egna til å beregne volum hvis du vil ha svaret i liter.

Fagfornyelsen vektlegger at elevene får rom for dybdelæring. NOU 2015:8, Fremtidens skole, forklarer at dybdelæring henger tett sammen med utvikling av kompetanse. Elevenes forståelse av det de har lært og av hvordan de kan bruke det de har lært i kjente og ukjente situasjoner, er viktig for å oppnå kompetanse. Da kan ikke skolen presentere nytt fagstoff før elevene har fått tid til fordøye det de jobber med. Derfor er det et poeng at læreplanene i fag ikke skal være for omfattende. Første trinn i Fagfornyelsen fokuserte på såkalte kjerneelementer i fagene, for å legge til rette for dybdelæring. I tillegg ble det vurdert hvilke hovedtema eller kunnskapsområder som skulle med i hvert fag. I juni 2018 vedtok Kunnskapsdepartementet at måling ikke lengre skal være eget kunnskapsområde i matematikk. Det betyr i praksis at måling ansees som mindre viktig enn tidligere.

I NOU 2015:8 står det at dybdelæring ikke betyr dybde i alt for alle. For å kunne gå i dybden i enkeltemner forutsetter det at elevene har muligheter for å gjøre valg. Slik jeg ser det, har læreplanen begrenset elevenes valgmuligheter i matematikkfaget, fordi antall faglige tema er redusert. Jeg ser ikke hvordan læreplanen åpner for at elever i ungdomsskolen kan få oppgaver av typen «utforsk hvilken matematikk som er relevant for en yrkesgruppe du selv velger å se nærmere på». Vi må håpe at Kunnskapsdepartementet sørger for at læreplanen i matematikk blir tydelig på at ungdomsskoleelever som ønsker seg til yrkesfaglige studieretninger, skal kunne velge dybde innen relevante deler av matematikkfaget.

Tradisjonell samisk måling er annerledes enn måling på norsk. For eksempel er tradisjonelle samiske lengdemål forskjellig fra person til person. Etter loven skal det være samisk innhold i læreplanene i alle fag. For å sikre dette, har det vært med en eller to samiske deltakere i hver læreplangruppe. De har vært i solid mindretall hele tiden, i faggrupper der alle måtte svelge kameler. For meg ser dette ut til å være en svært udemokratisk måte å organisere arbeidet på. Tilfeldigheter har avgjort i hvilken grad de samiske deltakerne ble lyttet til i de ulike faggruppene. Etter siste høringsrunde oppsummerte Utdanningsdirektoratet alle innspillene. Direktoratet fjernet det som var foreslått av samisk innhold i matematikk-læreplanen. For eksempel strøk de ut et foreslått kompetansemål om tradisjonell samisk måling i småskolen. Nå i sluttfasen skal Sametingets folk møte Kunnskapsdepartementet for å kvalitetssikre det samiske innholdet i planene. Det er en stor og tidkrevende jobb. Jeg håper de lykkes.

I løpet av november publiseres de nye læreplanene. Det blir spennende å se om innholdet blir mer relevant for fremtiden enn det dagens læreplaner er. Intensjonene med Fagfornyelsen var gode: Fokus på dybdelæring og på relevans, og samisk innhold i alle fag, blant annet. Men gode intensjoner er ikke alltid tilstrekkelig. En kollega sa en gang til meg at «the road to Hell is paved with good intentions». Jeg har vært med en periode i læreplangruppa i matematikk, sammen med dyktige folk. Gruppa har jobbet godt. Premissene for arbeidet kan imidlertid diskuteres. Jeg kan vanskelig se hvordan matematikkfaget blir mer relevant for alle, ved at hovedtemaet måling tillegges mindre vekt. Det blir spennende å se hvordan de nye læreplanene vil fungere i praksis.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse