Etter mange år med fokus på brannslokking i stedet for langsiktig tenkning, presses nå hjemmetjenesten ytterligere. Kuttene og innsparingene som er forespeilet vil true den enkelte pasients liv og helse og de vil gå på bekostning av sikkerheten, skriver artikkelforfatterne. Foto: Colourbox

Fagmiljøet i hjemmetjenesten raseres – det går ut over deg!

Det vi nå ser er at fag og kvalitet ikke lenger prioriteres. Vår erfaring er at ansatte allerede har lite tid og mulighet til å holde seg faglig oppdatert og dette gjør oss ytterligere bekymret for fremtiden.

Tromsø kommune har som mål å forlenge trinnene i omsorgstrappen. Dette betyr at kommunen skal bygge færre institusjonsplasser og heller satse på en sterk tjeneste til hjemmeboende. Denne strategien skal sørge for at innbyggere med behov for helsehjelp kan og bør bo hjemme så lenge som mulig. Kommunehelsetjenesten må følge sitt lovpålagte ansvar ved å gi helhetlig, omsorgsfull og forsvarlig helsehjelp med god kvalitet. Vi bekymrer oss for at det blir for stor avstand mellom målet om å forlenge disse trinnene og hva man i realiteten kan få til dersom innsparinger gjennomføres.

Vi trenger langsiktig tenkning fra politikerne

Etter mange år med fokus på brannslokking i stedet for langsiktig tenkning, presses nå hjemmetjenesten ytterligere. Kuttene og innsparingene som er forespeilet vil true den enkelte pasients liv og helse og de vil gå på bekostning av sikkerheten. Innsparingene vil påføre de pårørende større belastning og i verste fall føre til at helse- og omsorg får flere pasienter, i form av utslitte pårørende. I tillegg til dette, en økning i antall feilbehandlinger og uoppdaget forverring av sykdom, samt en sannsynlig økning av feilmedisinering. Innsparingene vil gi sykepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte vanskeligere arbeidsforhold i en allerede presset hverdag. Vi frykter at hjemmetjenesten i fremtiden vil oppfattes som en arbeidsplass med mangel på faglig fokus, hvor økonomi settes foran menneskers livskvalitet. Dårlig omdømme vil uten tvil gi redusert rekruttering – noe som fører oss inn i en negativ spiral.

Bli med på et lite tankeeksperiment

Du får et hjerneslag og blir avhengig av hjelp fra hjemmetjenesten. Din nærmeste familie har fulltidsjobb, men stiller opp så mye de kan. Du trenger hjelp til å komme deg ut av senga på morgenen og få stelt deg på badet. I stellet skal du trene opp den smertefulle armen som har nedsatt kraft - slik at du blir mest mulig selvstendig igjen. Matlysten din har ikke vært god siden slaget og du har behov for hjelp til tilbereding av mat. Du har også fått flere nye medisiner. Hjemmetjenesten må være oppmerksom på dette og følge opp at du har god effekt og færrest mulig bivirkninger. Vi må også hjelpe deg slik at du får tatt medisinene til riktig tidspunkt, siden hukommelsen din er preget av hjerneslaget. Du trenger noen som vet at du på grunn av hjerneslaget er utsatt for å utvikle depresjon og forebygge at dette skjer. I denne perioden er du ekstra sårbar og har behov for at de som kommer hjem til deg kjenner deg godt og vet hvordan du ønsker å få hjelp.

Du vil ikke få den hjelpen du trenger

Dersom den planlagte nedbemanningen gjennomføres vil det ikke være nok ansatte i hjemmetjenesten til å ivareta deg og din familie på en god måte. Hjemmetjenesten vil alltid etterstrebe å gi et lovpålagt forsvarlig tilbud, men det kan være en vesentlig avstand mellom forsvarlige tjenester og kvaliteten på innholdet i disse.

Hjemmetjenesten skal ha fokus på hverdagsmestring, noe som innebærer at du skal motiveres til å utføre hverdagslige gjøremål selv. For at du skal ha mulighet til å trene opp armen er du avhengig av å utføre morgenrutinene selv med veiledning, noe som tar tid. Med bemanningskutt og lite fleksibilitet i tjenesten, vil pleieren sannsynligvis måtte overta morgenrutinene for deg. Det vil gå raskere å smøre maten for deg, og lunsjen smøres samtidig med frokosten slik at tiden spares inn for et ekstra besøk senere. At maten tilberedes mange timer før den skal spises hjelper ikke på matlysten, og vil ikke gi deg den naturlige opptrening av armen. Siden bemanningen skal reduseres, kan vi ikke leie inn vikarer ved sykdom hos personalet og besøket med medisinutlevering kan bli betydelig forsinket. For deg betyr det at smertene i armen ikke blir godt nok lindret, og dette kan påvirke din livskvalitet. Du er vant til å være selvstendig og ta egne avgjørelser. Når hjemmetjenesten ikke har tid til å bli kjent med dine ønsker og behov, vil det oppleves som en ekstra påkjenning. Tjenestetilbudet vi beskriver over, blir en realitet dersom de økonomiske innsparingene vedtas.

Kvalitet, faglighet og forsvarlighet i tjenesten

I kraft av våre stillinger skal vi ha fokus på faglighet og kvalitet, samt bidra til økt kompetanse for ansatte i hjemmetjenesten. Målet er at alle som mottar helsehjelp skal få tjenester av god kvalitet. Personalet du møter fra hjemmetjenesten skal være godt rustet til å håndtere de mer komplekse oppgavene som har kommet i kjølvannet av samhandlingsreformen. Det vi nå ser er at fag og kvalitet ikke lenger prioriteres. Vår erfaring er at ansatte allerede har lite tid og mulighet til å holde seg faglig oppdatert og dette gjør oss ytterligere bekymret for fremtiden. Fagfokus i hjemmetjenesten er direkte knyttet til kvaliteten på den helsehjelpen du mottar. Et sterkt fagfokus gjør at hjemmetjenesten forstår helheten i din situasjon, noe som bidrar til at du får en god, omsorgsfull rehabilitering og en riktig medisinsk behandling. Det er til fordel for deg at våre pleiere hver dag utvikler seg faglig, at de deltar på kurs, er med i forbedringsprosjekter og har tid til faglig refleksjon.

Forebygging- et luftslott?

Det hevdes at vi kan utføre tjenestene på en bedre og mer effektiv måte enn det vi gjør i dag. Det kan vi til dels være enig i. Vi bør alltid være kritisk til hvordan vi utfører våre tjenester og gjøre forbedringer der det er behov, og det skal vi fortsatt ha fokus på. Samtidig vet vi at vi med flere eldre vil vi måtte jobbe mer forebyggende for å forhindre økt hjelpebehov. Forebygging er tydelig definert i Helse- og omsorgstjenesteloven som et lovpålagt område kommunehelsetjenesten skal ivareta. Fokus på hverdagsmestring og forebygging krever bred tverrprofesjonell kompetanse. I et økonomisk perspektiv vil det medføre større innsats i starten av rehabiliteringsforløpet som eksemplet over viser. På sikt vil dette likevel være lønnsomt ved at pasienten blir mer selvstendig og trenger færre tjenester samt at hjemmetjenesten blir mer fleksibel i bruk av fagressurser.

Vi kan grave oss ned i problemer, men vi ønsker å finne løsninger for å forhindre at innbyggerne i Tromsø kommune lider under dårlige politiske beslutninger. Både i dag, og i årene som kommer. For dette kommer til å ha ringvirkninger for oss alle i lang tid fremover!

Vår appell til pasienter, pårørende og kollegaer: Vær opprørt! Si ifra! Vi kan ikke godta dette! Du skal ikke tåle så inderlig vel, men husk denne urett rammer deg selv …

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse