Foto: Colourbox

Fakta og begrepsbruk i miljødebatten

Brødtekstbilder: 
Kristoffer Rypdal kommenterer disse to innleggene i Nordnorsk debatt.

Nordlys har mandag 4. februar to beslektete meningsytringer om henholdsvis Nussir og reindrift som fortjener å bli kommentert. Klok av skade, la meg understreke at dette innlegget verken er innlegg for et sjødeponi i Repparfjorden eller mot reindrift. Det er et forsøk på å bidra til å klargjøre fakta- og begrepsgrunnlaget i debatten om disse sakene.

Innlegget fra leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakke Riise, argumenter mot at kobber trengs for det grønne skiftet. Argumentet er at bare 13 prosent av verdens kobber brukes til transport, og bare en liten del av dette går til elbiler. Det høres jo tilforlatelig ut, men  det hun beskriver er jo situasjonen i dag, og ikke hva som kreves for det grønne skiftet. Elektrifiseringen av transportsektoren har knapt begynt, bare jernbane har en merkbar grad av elektrifisering, og selv på dette området gjenstår det aller meste.  All annen transport er i det alt vesentlige drevet av fossilt brensel og bare mikroskopiske 0.2 prosent av verdens bilpark består av ladbare biler.

Det er ingen saklig tvil om at elektrifisering av transportsektoren alene krever betydelig økning i utvinning av kobber, men det største behovet finner vi i elektrifisering av industri, landbruk, husholdninger, forretningsbygg og offentlige bygg. I det grønne skiftet skal denne elektriske energien leveres av solkraft, vindkraft og andre fornybare energikilder, og den skal distribueres og lagres i nettverk og energi-banker av helt andre dimensjoner enn de vi har i dag. Å hevde at det nødvendige kobberet (og andre metaller og mineraler) kan skaffes til veie ved resirkulering av materiale som allerede er i bruk har ingen ting med virkelighetens verden å gjøre.

Utvikling av sirkulær økonomi er helt nødvendig for at mellom 9 og 12 milliarder mennesker skal kunne leve på denne planeten, men for at vi skal kunne komme dit må vi fortsatt utvinne mineraler i relativt stor skala inntil fossil-alderen er over. Miljøbevegelsens motarbeiding og trenering av mineralutvinning og utbygging av fornybar kraft kan bli et avgjørende hinder for denne omstillingen.

Det andre innlegget, forfattet av sametingsråd Silje Karine Muotka, framsnakker såkalte ”fornybare næringer”, som ”gir oss noe og leve for og av”. Som eksempler på slike næringer nevner hun ”fiskerier, kreative næringer, byggebransjen og reiseliv.” Problemet her er at hun misbruker begrepet ”fornybar” og anvender det på alle de næringene som passer inn i et spesielt reindriftssamepolitisk perspektiv, og helt urettmessig stempler andre næringer som ikke fornybare. I utgangspunktet bør alle næringer være fornybare i den forstand at de bør kunne rettferdiggjøres i et langsiktig og globalt perspektiv som en del av veien vi må gå mot en global økonomi  som respekterer  begrensningene som planeten setter for oss. Hvor fornybare de virkelig er avhenger av hvordan de drives og hvordan de faller inn i en langsiktig økonomisk strategi for et bærekraftig samfunn.

Fiskeri som driver rovdrift på bestandene er ikke fornybar, og det er heller ikke reindrift som drives på en økologisk uforsvarlig måte. Kreativ næring som bedriver kreativ tilsløring av fakta er ikke fornybar. Heller ikke byggnæring som ikke er innovativ med hensyn på arealbruk, materialanvendelse og miljøkrav. Og turisme som transporterer en pengesterk overklasse på en  forurensende måte, og som baserer seg på å presentere landsdelen vår som en nasjonalpark kun bebodd av rein og samer, er verken fornybar eller bærekraftig.

Derimot kan utbygging av vindkraftverk, kraftlinjer og gruver være fornybar næring hvis det er et nødvendig ledd på vegen mot fornybarsamfunnet. Det er plass til alle næringene som er nevnt ovenfor, og de er alle nødvendige. Men vi er alle nødt til å omstille oss, og det gjelder også de næringene som høster direkte fra naturen. Det finnes ikke noe reelt alternativ til det grønne skiftet, og den aller største utfordringen for oss alle er å lære å se det store bildet med et objektivt blikk og fra andre ståsted enn vårt eget.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse