Annonse

Fakta om forkurs

Det er ikke slik at de 75% som strøk ender opp på gata fordi de ikke bestod forkurset i matematikk.

Det er ikke slik at de 75% som strøk ender opp på gata fordi de ikke bestod forkurset i matematikk.

Nettavisen publiserte 22.08 en artikkel om forkurset og matematikk-kravet til lærerutdanningen under overskriften «3 av 4 fikk drømmen knust av denne eksamen.» Nordlys viderepubliserte artikkelen på egne nettsider samme dag.

Hvorvidt økningen i karakterkravet fra 3 til 4 vil føre til bedre lærere er fortsatt oppe til diskusjon blant fagfolk og politikere. Spesielt siden kravet også gjelder for lærere som ikke skal undervise i matematikk. Men artikkelen er allikevel så upresis og ved et tilfelle feil, at den behøver et tilsvar før mytene sprer seg videre.

I en faktaboks presenteres minstekravene for å oppnå en 4-er i matematikk, men det avsluttes flåsete med at: «En 2-er i norsk er derimot helt greit.» Dette blir direkte misvisende da lærerutdanningene også krever minimum 3 i gjennomsnitt av de avsluttende norskkarakterene. (Samt 3,5 i gjennomsnitt av alle karakterer.)

Artikkelen presenterer forkurset som en «siste mulighet [for] de som ikke hadde høy nok karakter fra videregående.» Dette utsagnet bør presiseres. Forkurset og den avsluttende prøven var åpen for en gruppe elever som hadde mellom 3 og 4 i gjennomsnitt i «P»-matematikk. Elever som har bestått matematikk på et høyere nivå, dvs. «S» eller «R»-matematikk, dekker allerede opptakskravet.

Flere ting burde nyanseres. Viktigst av alt er kanskje resultatet. 75% strøk på den avsluttende prøven. Men kan man ikke snu dette på hodet? 485 elever nådde ikke opp til det vedtatte kompetansekravet i matematikk i løpet av sine første to år på videregående, men i løpet av sitt tredje år bestemte de seg for å søke en lærerutdanning. I løpet av et 4-ukers sommerkurs har man klart å løfte 25% av disse til et tilstrekkelig nivå.

Var forkurset en katastrofe eller en seier? Sannsynligvis noe et sted imellom.

Det er ikke slik at de 75% som strøk ender opp på gata fordi de ikke bestod prøven. De aller fleste velger å studere noe annet som Norge trenger kompetanse i, mens de som fortsatt har en sterk drøm om å bli lærer bruker et år på å ta opp «P»-matematikk eller fullføre matematikk på et høyere nivå. Dette samtidig som de på hel- eller deltid jobber, produserer og skatter.

Det er flere ting som må diskuteres videre vedrørende forkurset og matematikk-kravet. Er opptakskravene som er satt relevant for alle typer lærerutdanninger? Var det god samfunnsøkonomi av staten å bruke 10 millioner på forkurs, for å få kvalifisert 118 elever til lærerutdanningene? Men hvis vi skal diskutere slike problemstillinger må vi ta utgangspunkt i fakta.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse