Annonse
Artikkelforfatter Thor Due, her på tokt i Barentshavet for Natur og Ungdom, kommenterer innlegget fra representanter for industri og næringsliv i Finnmark. Foto: August Gautun/Natur og Ungdom.

Faktafeil, falske framstillinger og ufaglige forslag om forvaltningsplanen

Hammerfest næringsforening, Kirkenes næringshage, Petro Arctic, NorSea Polarbase og ASCO-Base har et debattinnlegg i Nordnorsk debatt der det ønskes kunnskapsbasert tilnærming til forvaltningen av Barentshavet. Jeg er helt enig i det. Det er bare synd resten av leserinnlegget ikke er kunnskapsbasert.

Iskanten, nå foreslått til iskantsonen, er et særlig verdifullt og sårbart område. Tusenvis av arter lever i eller i tilknytning til iskantsonen. Det er ikke bare tilstedeværelsen av is som er viktig, men de enorme mengdene liv gjennom isalger, hoppekreps, krykkje, polarmåke, isbjørn, ringsel, lomvi, narhval, lodde, polartorsk og tusenvis av andre arter av mikroorganismer, plankton, krepsdyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr.

Derfor har en rekke miljøfaglige eksperter i Faglig forum forsket på naturverdiene og kommet fram til hvor iskantsonen befinner seg. Norsk polarinstitutt og Havforskningsinstituttet, som også er i Faglig forum, har vært tydelige på verdien av den umistelige naturen og at iskantsonen går så langt sør som en fast grense ved 0,5% isfrekvens.

I det nevnte leserinnlegget blir det forsøkt å vri Polarinstituttet og Havforskningsinstituttets ord om til å støtte en fullstendig ufaglig definisjon av iskantsonen, der begrensningene på petroleumsvirksomhet kan hoppe litt fram og tilbake alt etter dagens vær og vind.

Tanken er visstnok at man kan drive petroleumsvirksomhet fram til vinden snur og isen kommer mot oljeplattformen. Da skal man trekke opp borestrengen, plugge brønnene og seile sørover, alt i løpet av noen timer. Omtrent som å hoppe av i svingen. Er dette kunnskapsbasert? Nei, denne teknologien finnes ikke.

I rapportene fra Faglig forum, som blant andre Polarinstituttet og Havforskningsinstituttet har skrevet i, tydeliggjøres det også at det sårbare økosystemet også eksisterer langt unna isen. Som det står i en rapport fra Faglig forum: «Imidlertid vil hele iskantsonen alltid være viktig for flere arter og/eller biologiske prosesser uavhengig av årstid».

Vi er alle avhengige av Barentshavet. Derfor må vi ta vare på de eksisterende fiskeriressursene vi allerede har her, for ikke å snakke om de voldsomme økosystemtjenestene vi får fra fungerende natur i Barentshavet. Tanken på de enorme planktonoppblomstringene i iskantsonen og hva det har å si for karbonlagring og oksygen, eller norsk fiskeri- og hvalfangst, er svimlende!

Vi kan ikke bare finne på en iskant der det passer oss eller drive hopp-av-i-svingen-politikk. Fagfolkene i Havforskningsinstituttet, Norsk polarinstitutt og Miljødirektoratet har kommet fram til hvor iskantsonen er, nemlig så langt sør som 0,5% isfrekvens. Dette er kunnskapen som Hammerfest næringsforening og co etterlyser i sin søken etter kunnskapsbasert tilnærming. Da må vi godta den kunnskapen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse