Annonse
Selv om vi her i Finnmark mener at vi kjenner Russland bedre enn de sørpå, så kan heller ikke vi drive en «privat» utenrikspolitikk som er i utakt med nasjonens, skriver politimester Ellen Katrine Hætta, her på grensen ved Storskog. (Foto: Barentssekretariatet)

Falske motsetninger på grensen mot Russland

Hvorfor er det viktig at våre hemmelige tjenester hvert år gir oss et innblikk i de farene de ser som kan true Norge og vårt demokrati? Det er selvfølgelig for å gjøre oss som samfunn motstandsdyktig ved å kunne se farer, gjenkjenne dem og kunne forebygge.

Selv om vi bor og lever her i Finnmark, kan vi ikke være naive. Påvirkning og andre operasjoner kan finne sted også her.

Ordfører Rune Rafaelsen i Sør-Varanger sier i Klassekampen at Etterretningstjenesten og Etterretningssjefen mistenkeliggjør hans arbeid, i deres åpne trusselvurdering og i e-sjefens foredrag for Oslo Militære Samfunn:

«I Norge forsøker Russland å forsterke motsetninger mellom nordlige og sørlige deler av landet – og mellom Oslo og distriktene – i synet på Russland og russisk framferd.» (fra Klassekampens faktaboks)

Ordfører Rafaelsen gir i følge Klassekampen følgende respons: «Det er oppsiktsvekkende at han sier dette. Det betyr at alle som ønsker et godt og nært samarbeid med Russland, blir oppfattet som redskap for Kreml. Jeg syns det er veldig beklagelig.»

Jeg leser det ikke slik. Likevel kan det godt hende at Rafaelsen føler seg truffet på en eller annen måte, og det må man ha respekt for.

Etter mitt syn gjør Etterretningstjenesten jobben sin. De forteller, ut fra deres erfaring - hva de ser, og de forteller oss hvilke ting vi må være oppmerksomme på. Det er jo derfor alle land har etterretningstjenester. De er statens og beslutningstakernes redskap. Jeg forstår at en etterretningstjeneste ikke kan fortelle om eksempler og være mer konkret på grunn av faren for eksponering av metoder og kilder, selv om vi som borgere skulle ønske det.

Jeg har gjort tjeneste på den russiske grensen i snart to tiår. Jeg har sett verden endre seg og jeg har sett retorikken endre seg på begge sider av grensen. Selv om vi bor og lever her i Finnmark, kan vi ikke være naive. Påvirkning og andre operasjoner kan finne sted også her. I en nylig avsagt dom fra Oslo tingrett fremkommer det at «…russisk etterretning har nokså god oversikt i Kirkenesområdet.» Jeg kan ikke vurdere dette, men det er noe vi kanskje må ta innover oss, og er kanskje et uttrykk for det etterretningssjefen peker på.

Selv om vi her i Finnmark mener at vi kjenner Russland bedre enn de sørpå, så kan heller ikke vi drive en «privat» utenrikspolitikk som er i utakt med nasjonens. Vi som jobber for demokratiet må i alle fall tro på at våre sentrale myndigheter har den beste innsikten og kanskje også kjenner til ting vi ikke har oversikt over.

Jeg kan dog medgi at vi kan bli bedre på å forstå Russland og Russlands historie, men i det kan det likevel ikke ligge en aksept for ett og alt.

Jeg vil påstå at det er ingen som mistenkeliggjør verken Rafaelsen, meg eller noen andre i vårt samarbeid med Russland. Men jeg er glad for at noen forteller oss om hvilke farer som kan true og hva vi må passe oss for. Kun på den måten kan vi ivareta vår egen og nasjonens sikkerhet, og beskytte våre grunnleggende demokratiske verdier.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse