Annonse

Fanget i eget nett

Gunnar Wilhelmsens eget private nettverk kan ha blitt hans verste fiende.

Styringspartiene faller i Tromsø, og verst ute er Arbeiderpartiet. 16,8 prosent er historisk lavt, det dårligste på 100 år. Bakgrunnstallene til dagens Nordlys-måling viser at Arbeiderpartiet har tapt barnefamiliene i Tromsø. Hvis ikke Gunnar Wilhelmsen raskt finner en formel for å vinne de unge mellom 30 og 45 år, vil valget være tapt.

Aps totale kollaps i Nord-Norges største by kan knyttes sammen med Aps fall under Jonas Gahr Støres ledelse. Tromsø var en av Støres viktigste byer, et strategisk ankerfeste for Ap.  Det var her han begeistret med sine nordområdeplaner for 14 år siden, som utenriksminister.

Men kanskje er den største svakheten til Wilhelmsen – i politisk forstand – at han er gift med Anne Marit Bjørnflaten. Den tidligere Ap-toppen  - nå direktør i Hurtigruten - er bestevenninne med avtroppende ordfører Kristin Røymo.

Røymo står for en politikk tromsværingene ikke vil ha. Her er det mange ting som har hopet seg opp. Elendig økonomisk styring i helse og sosial, et Tromsøbad som lekker både vann og penger, og fremfor alt de fryktede bompengene.

I stedet for å distansere seg, har Wilhelmsen knyttet seg tett til Røymos prosjekt. Når velgerne lytter til Wilhelmsen, hører og ser de en forlengelse av Røymos politikk, ikke en ny kurs for Tromsø.

Hvis Wilhelmsen går åpent ut og kritiserer styringen av Tromsø, vil Røymo oppleve det som å bli kastet under bussen av sin private venn. Lite tyder på at Wilhelmsens nettverk i og rundt badestampen har gitt ham rådene han trenger.

For eksempel har Ap i Tromsø ikke noe svar på klassedimensjonen i bompengesaken. Derfor er Nei til bompenger nå dobbelt så store som Ap i de viktige velgergruppene mellom 30 og 45 år.

Mange av disse er arbeidsfolk i bydelene Tomasjord, Stakkevollan, Kvaløya og Reinen, høye boligpriser har drevet dem ut av de sentrale bydelene og Sør-Tromsøya, der Tromsø-eliten klumper seg sammen. Nå oppfatter de Ap som symbolet på en bompengemur dit de skal kjøre ungene til barnehage eller trening.

At Wilhelmsens suksess i forretningslivet holdes mot ham, er verre å forstå. Mange vil se det som en styrke med en ordfører som både har kontakter og greie på budsjetter, i tillegg til å være glad i byen sin. Derimot viser undersøkelser at nesten 50 prosent i Tromsø frykter at politiske avgjørelser tas i lukkede nettverk, uten innsyn.

Det ser ut som Wilhelmsen har undervurdert dette.  Han har bygd opp et forsvarsverk rundt at en tidligere kommuneadvokat har gjennomført en slags habilitetsvurdering av hele hans kandidatur. Det virker som han har blitt såret, og forvekslet legitime spørsmål om inhabilitet som personlig kritikk.

Spørsmål om politisk tillit, er ikke noe Wilhelmsen kan avgjøre selv. Det er vanskelig å forstå hvorfor han ikke for lengst har lagt frem et detaljert notat over hva han eier og hvordan han skal unngå interessekonflikter.

Arbeiderpartiets elendighet åpner for at Tromsø kan bli styrt på Jan Blomseths nåde. Og i Nei til Bompenger har Tromsø by fått sin egen bygdeliste, der har gamle Frp’ere bukta og begge endene, uten et valgprogram eller helhetlig politikk.

Når byvekstavtalen er skrotet, burde det skremme flere at ingen vet hva Blomseth-listen mener om skole, eldreomsorg, næringsutvikling, det som virkelig betyr noe.

De som kjenner Blomseths politiske historikk, vet at Tromsø får en Nei-politikk. Det kan bety slutten for Tromsø som en markant kulturby, og trolig kan byen se langt etter etterlengtede samferdelsprosjekter.

Grønn politikk blir det lite av, og i næringslivet skjelver man ved tanken på at det kan bli vanskelig med tiltak som stimulerer tilflytting og ny vekst.

Der frykter mange at et Tromsø som styres av konstellasjonen Høyre, Frp og Senterpartiet, i samarbeid med Nei til Bompenger, kan bli den mest tilbakeskuende kraften i hele Storby-Norge.

Hvis Wilhelmsen skal ha et håp om å slå tilbake, kan det tenkes at han raskt og besluttsomt  må ta et oppgjør i eget parti.

Spørsmålet han må stille seg er om han skal gå til valg på å bli styrt av leveransene fra Røymo-regimet. Eller om han går til valg med ny og kraftfull politikk, til det beste for Tromsøs innbyggere.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse