BURSDAG: Familien Jakola/Lerchenmüller feirer bursdag med kake på bordet. Ekteparet Kari Jakola og Johannes Lerchenmüller tjener og bor bra, men mener smerteterskelen er nådd når det gjelder eiendomsskatt og avgifter i Tromsø kommune. Foto: Øystein Barth Heyerdahl

Tromsø - en by for rikinger?

Det går ei grense for hva folk kan, og vil, betale i eiendomsskatt og avgifter, og det ser ut til at Tromsø kommune nærmer seg grensen nå.

Matprodusent Kurt Mydland mener at avgiftsnivået i kommunen er for høyt og utvikler seg i feil retning.

I en undersøkelse InFact har gjort for Nordlys, svarer 54 prosent av Tromsøs innbyggere at eiendomsskatten må reduseres eller fjernes. Bare 7 prosent vil øke den, 27 prosent synes den er passe og de resterende har svart vet ikke. Når så mange vil redusere eller avskaffe den, skyldes det selvfølgelig først og fremst den belastningen den er for husholdningsøkonomien, men også at det er en usosial skatt, som rammer uten hensyn til inntekt eller gjeldsbyrde.

Som familien Jakola/Lerchenmüller, som Nordlys har intervjuet sier: eiendomsskatten går hardt ut over de med store boliger, og det er ofte familier med flere barn, familier som fra før av har store utgifter. Ekteparet Jakola/Lerchenmüller sier de begynner å nærme seg en smerteterskel for økonomiske utfordringer. De er ikke alene. Og nå kommer renteøkning og bompenger, det siste også  i kommunal regi.

Skal Tromsø bli en by for rikfolk, og er kommunen i ferd med å skyve fra seg innbyggere den trenger i framtida, så som småbarnsfamilier? Det er et betimelig spørsmål. Det går ei grense for folk, og det kan se ut til at kommunen nærmer seg den nå.

Også innen næringslivet er man bekymret. Den tradisjonsrike tromsøbedriften Mydland AS er et eksempel. Matprodusent Kurt Mydland mener at avgiftsnivået i kommunen er for høyt, og utvikler seg i feil retning. Det innebærer høyere kostnader for bedriften, økt prisnivå, og dermed også svekket konkurransekraft i forhold til nasjonale aktører. Mydland reagerer både på eiendomsskatten og på vannavgiften som er blitt svært høy for en bedrift som er avhengig av å bruke mye vann i produksjonen.

Når man bruker skatte og avgiftsøkning for å kompensere for dårlig kommunal økonomistyring, gir det verken gode eller forutsigbare rammevilkår for næringslivet i kommunen. Resultatet kan bli utflytting, som betyr tap av både arbeidsplasser og inntekter for kommunen.

Tromsø kommune hadde en lang og ulykkelig historie med en annen tradisjonsbedrift, nemlig Mack. Produksjonen ble til slutt flyttet ut av Tromsø grunnet dårlig næringspolitikk fra kommunens side. Nå kan det være andre næringsutøvere som etter hvert teller på knappene i forhold til å bli i kommunen. Det går en grense for alt.

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse