Annonse
FLERE TILTAK: Charlie Dan Lind døde etter å ha blitt påkjørt av et vogntog i januar i fjor. Moren hans, Ramona Lind, har jobbet utrettelig med trafikksikkerhet siden ulykken, og mye er oppnådd. Men myndighetene må gjøre enda mer. Foto: Sebastian Solberg/privat

Det hjelper ikke at dekkene er godkjent, når sjåføren er farlig

Vi krever at norske tungtransportsjåfører tar eget kurs i mestring av vanskelige kjøreforhold. Da må vi selvfølgelig kunne kreve det av utenlandske også.

Mens norske sjåfører må ha sikkerhetskurs på glatt bane for å få lov å kjøre tungtransport, slipper utlendingene unna med krav om tilfredsstillende dekk.

Statens Havarikommisjon for transport (SHT) har lagt fram sin rapport etter å ha gransket fire ulykker med vogntog på norske vinterveier. Den ene av ulykkene kostet Charlie Dan Lind (22) livet.

I rapporten kommer det fram at oppdragsgiverne ikke aner hvem som kjører for dem. Nå mener SHT at disse må ta et større ansvar. Rapporten gir en tilråding til NHO om at det iverksettes et større påvirkningsarbeid overfor medlemmene, for å bedre trafikksikkerheten for godstransport på veiene i Norge.

Å bevisstgjøre bestillerne på ansvar, slik at de krever standard og kvalitet over dem som bringer varer og gods til eller fra dem, er et godt tiltak. Slik det er nå, bestiller oppdragsgiverne hos transportør, som i sin tur setter seg i kontakt med logistikkselskap, gjerne i utlandet. Disse finner lokale bileiere. Gjennom flere ledd blir ansvaret og oversikten pulverisert.

Rapporten peker på at bestillers ansvar ikke er forankra i regelverket, og at det må bevisstgjøring og holdningsendringer til.

Dette er en bransjerapport, men vi trenger absolutt flere utredninger. Hva med myndighetenes ansvar? Påvirkningsarbeid er vel og bra, men ikke godt nok i denne saken. Det må stilles krav, ikke bare til kjøretøy og dekk. Det må stilles krav til førerne av vogntogene også.

Mens norske sjåfører må ha sikkerhetskurs på glatt bane for å få lov til å bruke kjøretøyet de har tatt eget sertifikat for å føre, slipper utlendingene unna med krav om tilfredsstillende dekk. Dermed angriper SHT ikke et av de store problemene i denne sammenhengen: sjåfører som verken har erfaring eller opplæring i å mestre svært krevende kjøreforhold.

Trafikkrådgiver Alf Arne Øvergård sa til Nordlys i november i fjor at Norge må stille samme krav til de som skal kjøre over grensene våre, som vi stiller til norske tungbilsjåfører. Han mener det ikke er nok at dekkene på bilen er akseptable.

-Mange har allerede gode dekk, og dekk som tilfredsstiller kravene, men på enkelte føre kommer du ikke opp bakken, og du klarer ikke å bremse på vei ned. Det må du som sjåfør være i stand til å vurdere selv. Dekkene kan ikke hjelpe deg med det, sa han.

Det hersket i årevis lovløse tilstander på nordnorske vinterveier, og spørreundersøkelser viste at svært mange privatbilister var redde når de måtte ut og kjøre, og føret var vanskelig. Selv erfarne, norske yrkessjåfører skuttet seg når de satte seg bak rattet, av uro for hva som kunne vente dem.

Mange vintre var en endeløs strøm av veitrafikk-meldinger om spesielt utenlandske vogntog som sakset, trailere som sperret veien, eller utforkjøringer. Selv om forholdene er blitt noe bedre, blant annet som følge av flere kontroller, og krav til bedre dekk, er utenlandske sjåfører tre ganger så ulykkeutsatt som norske, viser tall fra samferdselsdepartementet.

Dødsfaren på nordnorske vinterveier ble uttrykkelig satt på den nasjonale agendaen, da mamma til Charlie Dan Lind skrev et skarpt og svært tankevekkende innlegg på facebook. Ramona Lind sin innsats førte til at politikerne fikk opp øynene, og at det kom endringer og krav til teknisk stand og dekk på vogntogene.

Men det er ikke nok. Vi må i tillegg stille krav til kompetansen til sjåførene. Krever vi spesialopplæring av norske sjåfører, må vi kreve det av utenlandske også. På den trafikkarenaen der vi er mest sårbare, nemlig veiene, kan vi ikke være prisgitt tilfeldigheter lenger.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse