Annonse
Manchester City ble mandag frikjent av CAS (Idrettens Voldgiftsrett) for brudd på det såkalte Financial Fair Play-reglementet. Det misliker blant annet Lasse Jangås. Foto: NTB/Scanpix

Farvel toppfotball. R.I.P.

Den fotballen vi ser og hyller fra Premier League hver uke eller VM er heftet med bekmørke flekker. Moroa er borte og har egentlig vært det lenge. Vi har bare lukket øynene og latt som alt var ok. Men det er det ikke. Det er verre enn noensinne.

Jeg gidder ikke mer. Å si opp Premier League-abonnementet er ikke spesielt modig. Det vil heller ikke forandre noe som helst – verken fotballen eller verden. Men takk for meg likevel.

Da eierne av Manchester City i dag fikk tommelen opp (av CAS, Idrettens Voldgiftsrett) for dopingen de har holdt på med i årevis, er det mer enn dødsstøtet for det såkalte Financial Fair Play (FFP). FFP hadde som ambisjon å sikre fotballen mot at rike eiere/stater bare sprøyter egne milliarder inn i klubbene for at de skal bli enda bedre og enda rikere.

Avgjørelsen tar også toppfotballen med seg i døden. Jeg har elsket denne sporten i hele mitt liv, det har til tider vært en besettelse og usunt sterkt.
Nå er det over.
For nå er det fritt fram for juks og (økonomisk) doping i fotballen. De som har mest penger vil kunne fortsette å kjøpe spillere helt til de blir best, så de kan vinne enda mer penger. Og til slutt vil vi sitte igjen med en håndfull klubber som gjør opp om Champions League og de hjemlige ligaene.
Dette er ikke pessimistisk tankespinn – det er hundre prosent realistisk og sikkert.

At Manchester City blir frikjent for doping – tross overveldende bevis – er selvsagt trist i seg selv. De har vunnet flere ligamesterskap de siste årene med doping i kroppen, men får altså beholde alt.

Enda verre er det at frifinnelsen er en indirekte belønning til forferdelige statsledere – og ei spyttklyse i ansiktet på mennesker som fra før er grovt undertrykket av de samme lederne.
Manchester Citys eiere er fra Abu Dhabi, en stat som regelmessig kritiseres av menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch.

For disse eierne er fotballsuksessen et middel for å nå et helt annet og langsiktig mål. Abu Dhabi skal, som flere av landene i denne delen av verden, leve av noe etter oljen. Da gjelder det å forbedre et uhyre frynset omdømme. Fotballen er en del av sminken som skal sjarmere verden og legitimere deres konstante brudd på menneskerettigheter. Abu Dhabi skal bli et sted verden skal beundre og besøke.

Qatar eier Paris Saint Germain, også de har brutt reglene på det groveste – men slapp også unna (2017), etter blant annet å ha kjøpt Neymar for fantasisummen 222 millioner euro, over dobbelt så mye som noen har betalt for en fotballspiller før dette, og Mbappé for 150 millioner euro.
Saudi-Arabia er en annen oljenabo som nå kaster seg inn i den regionale konkurransen, de har kjøpt Newcastle. Det er bare å feste setebeltene.

Også i de internasjonale fotballforbundene (FIFA, UEFA) er det dårlig stelt. Her er nemlig alt til salgs, til og med verdier, integritet og verdighet.
Av alle land i verden ble Qatar tildelt fotball-VM for 2022. Det kom ikke gratis, for å si det slik. Valget er selvsagt hinsides tåpelig, men med nok penger er alt mulig. Og i FIFA er det tradisjon for å la seg kjøpe, akkurat som i IOC og andre pampevelder.

Hundrevis av arbeidere i Qatar har allerede mistet livet og et par millioner fremmedarbeidere lever hver dag under fryktelige forhold. Svært mange i den største armod, med sykdom og smerte, for å få mesterskapet klart. Slavekontrakter til tross – mange av dem får ikke utbetalt noen lønn og de heldigste klarer å rømme landet.
FIFA gjør i praksis ingenting for å forhindre slaveriet som er dokumentert av mange dyktige journalister (som f.eks. Andreas Selliaas og Anders K. Christiansen) underveis, legger ikke press på noen.

Russland fikk det forrige fotball-VM – også det som et statussymbol for ravgale makthavere som ikke skyr noen midler i sin trang etter å framstå bedre enn de er.

Den fotballen vi ser og hyller fra Premier League hver uke eller VM er heftet med bekmørke flekker. Moroa er borte og har egentlig vært det lenge. Vi har bare lukket øynene og latt som alt var ok. Men det er det ikke. Det er verre enn noensinne.
For mens FIFA og UEFA kappes om begå selvmord på fotballens vegne, la CAS i dag den internasjonale toppfotballen i respirator. Og snart er den død.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse