Annonse
STATSRÅDEN: Klima- og miljøminister Tine Sundtoft på talerstolen under lanseringen fra Miljødirektoratet og de norske institusjonene med forfattere som har jobbet med FNs klimapanels delrapport 2. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Den fastlåste klimadebatten

Mange flere må gjøre mye mer.

Politikere må ha et perspektiv utover en valgperiode

Forskning på metangass og CO2-fangst er blant UiTs bidrag til å redusere klimaendringer. Men mange flere må gjøre mye mer.

Temaet for årets Ny-Ålesund-symposium var «Breaking the climate stalemate». Symposiet samlet 44 deltagere med viktige roller i internasjonale klimaspørsmål. Det internasjonale klimapanelet slår fast at det er mer enn 95 prosent sikkert at menneskeskapt aktivitet bidrar til klimaendringene. Dette kan ikke tilbakevises og må være grunnlag for tiltak.

Mange av deltagerne på symposiet jobber full tid med å forberede forhandlinger i det neste klimatoppmøte i Paris i 2015. Hvilke forhåpninger kan vi ha til resultater og til nasjonal oppfølging fra dette møtet? Det er betinget optimisme knyttet til disse spørsmålene. Det krever vilje til endring.

UiT og andre forskningsmiljø bidrar allerede tungt. Vi utdanner for en bærekraftig framtid gjennom tilbud som energi, klima og miljø, og vi har fremragende forskningsmiljø på blant annet metangass og CO2-fangst.

Politikere må ha et perspektiv utover en valgperiode. Det er et paradoks at fossil energi blir subsidiert av offentlige myndigheter mens fornybar energi ikke blir fremmet på samme måte. Norske myndigheter kan bruke mer av de pengene vi tjener på fossilt brensel, på fornybar energi. Som Verdensbankens ansvarlige for klimaspørmål, Rachel Kyte, utttalte det: Det koster mer å være inaktiv i forhold til klimautfordringene enn å være aktiv.

Industrien spiller en viktig rolle. Norge har en lang og viktig tradisjon på vannkraft, men er små både på sol- og vindenergi.  Det finnes norsk industri som er interessert, har investert og er store på fornybarfeltet. Industrien kan styres politisk, men vil ha avkastning på sine investeringer.

Dessuten må du og jeg gi avkall på det vi oppfatter som selvfølgelige goder. Er vi villig til å endre vår livsstil for å redusere den globale oppvarmingen? Og ønsker mennesker i land med svært knappe ressurser å betale mer for mat og brensel for å redde vår verden fra menneskeskapt oppvarming?

Kanskje er det håp om å åpne den fastlåste klimadebatten, en global utfordring som truer livsbetingelsene på jorden, og krever endringer som vi alle vil merke og måtte forholde oss til. Dette er en global test på om vi bryr oss om hverandre nå og i framtiden. Har UiT et ansvar? Definitivt.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse