Vi ønsker virkelig å gjøre vårt beste for alle som er innom. Høre på, se, snakke med. Hjelpe deg å ta hånd om ditt eget liv. Hjelpe deg til å velge rett for deg og din helse. Men vi trenger mer tid! skriver fastlegene Marie Barlindhaug og Astri Medbø. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det ser ikke ut til at Tromsø kommune har skjønt alvoret i situasjonen

Så langt har ingen i kommunelegetjenesten tatt kontakt med oss for å utrede og avhjelpe situasjonen.

I dag 5. desember markerer fastleger i Norge seg selv under #alletrengerfastlegen.

Fastlegeordningen ble innført som en prøveordning i 1993 her i Tromsø og 3 andre kommuner. Den ble ansett som en suksess, og 1. Juni 2001 ble den innført for alle landets innbyggere.   Helsemyndighetenes mål var å gi alle Norges innbyggere en fast lege over tid. En lege som kjente pasientene og deres historie. Det ble ansett som god medisin og god samfunnsøkonomi med kontinuitet over tid. Det ble antatt at om en lege kjente pasienten over tid ville antall henvisninger begrenses, og behandling hos fastlegen gå opp, og samfunnet spare mye penger.

Det ser ut til at fastlegeordningen har blitt en ubetinget suksess for pasientene og samarbeidspartnerne, men kan ha tatt litt overhånd for fastlegene selv.

Nå er vi redde for å brenne ut

I sommer sendte flere fastlegekontorer brev til Tromsø kommune der de ba om hjelp til å iverksette straks-tiltak for å begrense arbeidsmengden. Det ser ikke ut til at Tromsø kommune har skjønt alvoret i situasjonen. Så langt har ingen i kommunelegetjenesten tatt kontakt med oss for å utrede og avhjelpe situasjonen. Ordføreren i Trondheim, Rita Ottervik, har kommet med klare forslag til tiltak for legene i Trondheim. Vi hadde satt stor pris på at kommuneledelsen viste interesse for å beholde fastlegeordningen til gode for alle Tromsøs innbyggere, og alle Tromsøs fastleger.

Hva gjør fastlegene?

I mer enn 90% av tilfellene utreder, avklarer og behandler fastlegen pasientene sine ferdig selv.  I gjennomsnitt oppsøker hver pasient fastlegen sin 2,6 ganger pr år. Vi håndterer alle typer henvendelser fra infeksjoner til depresjoner og samtalebehandling, fjerner føflekker, syr skader, setter inn spiral, utfører svangerskapskontroller, følger opp kreftpasienter, sjekker blodtrykk og følger opp blodprøvesvar og en lang rekke flere ting. Vi er spesialister på det generelle. Vi trenger sykehuslegene til å utrede kompliserte sykdommer, og sykehuslegene trenger oss til å sortere de som trenger videre utredning.

Omtrent 1/3 av alle leger er fastleger, og vi håndterer altså det aller meste av sykdom i befolkningen.  Bare 10% av alle pasienter må henvises videre til sykehuslegene.

Oversvømt av papirarbeid

I likhet med mange andre områder i samfunnet er også fastlegene og kommunehelsetjenesten oversvømt med papirarbeid. Noe av det nyeste er at elever i videregående skole trenger legeerklæring når de er borte fra skolen med forkjølelse og omgangssyke eller andre grunner.

Dette tar oss som fastleger bort fra det som vi ser på som vår viktigste oppgave – å møte deg som pasient. Høre på deg, se deg og snakke med deg. I samarbeid med deg finne ut av hva du trenger og hva du ikke trenger.

Bryr du deg doktor?

I en artikkel fra USA tok de for seg spørsmålene pasienter flest har om legen sin. Det viktigste var: Bryr du deg om meg? Dernest kom: Er du den beste? Kan jeg stole på deg? Behandler du meg annerledes enn de andre? Dømmer du meg? Og så: Vil behandlingen gjøre livet mitt bedre?

Men det viktigste var altså: Bryr du deg, doktor?

Vi gjør det! Vi ønsker virkelig å gjøre vårt beste for alle som er innom. Høre på, se, snakke med. Hjelpe deg å ta hånd om ditt eget liv. Hjelpe deg til å velge rett for deg og din helse.

Vi bestiller røntgen når det trengs og tar blodprøver for å avklare…..og for å berolige.  Vi fjerner føflekker og andre hudforandringer som er skumle eller plagsomme og prøver å gjøre arret penest mulig – fordi vi bryr oss.

Vi er der når jordmødrene tar sommerferie, og når sykehuslegene ikke “rekker” å skrive resepten eller sykmeldingen de skulle ha gjort. Vi må av og til krangle for å få deg lagt inn på sykehuset om det står om, og vi må purre på sykehuset når det ser ut som de har glemt deg. Dette fordi vi bryr oss om deg som vår pasient.

For å greie dette trenger vi mer tid, mer tid til gamlefar eller gamle-mor. Vi trenger mer tid til den vordende mammaen som gruer for fødselen. Vi trenger mer tid til å uttrykke oss forståelig i brevene som sendes – tid til å oversette resultatene til forståelig norsk. Vi trenger mer tid til å samtale godt og konstruktivt med hun som ikke mestrer livet sitt, til tenåringen med kviser, til han med føflekken vi egentlig ikke trenger å fjerne, ja til alle møtene gjennom dagen.

Sparer samfunnet

Blir en pasient ferdig utredet hos fastlegen spares samfunnet for store utlegg.

Vi tror vi ville spart samfunnet for mange besøk om vi fikk litt mer tid til den enkelte, stille det ene litt avgjørende spørsmålet. Ta den ekstra telefonen, eller dra på det hjemmebesøket vi vet vi burde ha tatt.

Vi ønsker at du som pasient trygges i dine valg og din skjebne.

Det norske, moderne samfunnet har gjort oss rike, men ensomme og fattige på kontakt med mor, bestemor eller naboen. Vi trenger å møte et blikk og trykke en hånd, innimellom en plass å gråte der du vet det er i orden. Mye kan løses teknologisk, men slett ikke alt. Vi har både stetoskop til å lytte på hjertet, og ører til å lytte til hjertesukket  - og vi har Kleenex på pulten. 

Fastlegen er blitt en klippe mange trenger, og fastlegen trenger tid.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse