Annonse
FeFo (Finnmarkseiendommen - Finnmárkkuopmodat) bør kanskje skifte navn til Finanselitens Frontorganisasjon, skriver John Gustavsen. (Foto: FeFo / Jan Henrik Hætta)

FeFo - "Finanselitens Frontorganisasjon"?

Med Finnmarksloven av juni 2005 og opprettelsen av Finnmarkseiendommen (FeFo) het det at folket skulle «eie og forvalte grunn og naturressurser i Finnmark».

Etter mange år med strid om land og vann, med foreløpig høydepunkt rundt altastriden 1979, grodde håpet om at folket sjøl skulle få kontroll over rike naturressurser i Finnmark. Med Finnmarksloven av 17. juni 2005 het det at FeFo skulle «eie og forvalte grunn og naturressurser i Finnmark». Loven skulle gi «samer og andre finnmarkinger rettigheter til land og vann i Finnmark fylke». Hvilket må bety at styret i FeFo skulle være folkets garanti mot spekulasjon og grådig storkapital. Etter hundrevis av år med kolonisering og kulturutryddelse.

Finnmárkuopmodat eller Finnmarkseiendommen er satt til å forvalte 95 prosent av grunnarealet i Finnmark. En vanlig forståelse av naturen blant urfolk er at vi kun skal låne den til vårt livsopphold, forvalte den hensynsfullt og i fellesskap.

FeFo med sine nesten 40 ansatte og Jan Olli (59) som direktør har hovedkontor i Lakselv, geografisk sentralt i Finnmark. Samiskkyndige Olli skulle ha de beste forutsetninger for å forstå finnmarkingenes historiske kamp. Han kommer fra Kolvik i Porsanger, og har kunnet skue utover den vakre Porsangerfjorden, den lengste i Finnmark på 123 km. og kanskje den mest ressursrike i landet. I hele etterkrigstida har det vært drevet rovfiske i finnmarksfjordene.

På 1950-tallet åpnet fiskerimyndighetene for fiske etter småsild, mussa, som var under ett år gammel og veide bare 5 gram pr. individ. På 1950-tallet ble det fanget 2,5 milliarder individ, til stor fortvilelse for småkårsfolka i fjordene. De forstod bedre enn politikere og forskere hvor ødeleggende dette var. Finn Devold (1902-1977) hadde gått god for dette fisket, men måtte til slutt innrømme at fangsten ville ha blitt 14 ganger større om en hadde ventet til silda var blitt  fem år og eldre. Snurpenotrederne fikk herje som villmenn. Forsker Einar Eithórsson skriver i Sjøsamene og kampen om fjordressursene (CálliidLágadus 2008: 116) noe som samsvarer med folks fortellinger: «Nest etter brenningen og evakueringen i 1944 var småskalafisket på 1950-tallet den verste menneskeskapte katastrofen de har opplevd».

Et av medlemmene i FeFo-styret, Jo Inge Hesjevik (H), har påstått at invasjon av sel er det store problemet for porsangerfiskere som forsøker klare seg. Her har Hans Kristian Strand ved Havforkningsinstituttet et helt annet svar. En ny trusel mot fiskebestandene er etableringen av Grieg Seafoods oppdrettsanlegg for laks for tre år siden ved Repvåg. Skadene som anlegget har påført natur og mennesker i ytre Porsanger, er en sak for seg. I det minste burde føre-var-prinsippet satt en stopper for dette voldsverket i havmiljøet. Hvorfor er f.eks. laksefisket på ett år (2018-2019) redusert både i Lakselva (46 pst.) og Børselva (58 pst.)?

Nordkapp har vært ett av Norges fremste reisemål. Siden opprettelsen av Nordkaps vel i 1928 har begeistringen for turismen vokst fra skepsis til motstand, ja raseri. Det er særlig Rica-kjedens monopol på platået som har skapt reaksjoner. Da Odd Holmgren (Ap) var ordfører, kjempet han fra 1980 til 1991 iherdig for å sikre kommunen hovedinntektene, men ble sveket. Nordkappsamfunnet har fra 1997 av vært vitne til hvordan Rica Hotels AS har tatt ut megaverdier, bare for perioden 2008-2011 ca. 25 millioner i året (årbok for Nordkapp 2016:94). Etter det har inntektene økt ytterligere, men det samme har motstanden i befolkningen. Mest skadelig har Aps opptreden vært, bl.a. med hemmelige møter mellom kommuneeliten og Rica-ledelsen i hovedstaden. Fjorårets valgresultat ble omtalt både som «valgmassakre» og «revolusjon»; på fire år falt oppslutningen om partiet fra 54,7 til 17,8 prosent.

SV og SP kom som motstandere av Nordkapp-spillet ut som seierherrer med 37,0 og 29,7 prosent av stemmene. Mange forventet seg nå endringer av inntektsgrunnlaget. Da er det at styreflertallet i Fefo 3. desember 2019, der fylkestinget og Sametinget har tre hver, med fire mot to stemmer (Norske Samers Riksforbund), går inn for å sikre Rica en festekontrakt på 99 år. Rica som til nå årlig har betalt 75 095 kroner, må heretter ut med en festeavgift til staten på 3.488.500 kroner. «Å forvente at FeFo skulle finne på å dele godene med befolkningen i Nordkapp, kan man umulig tenke seg» skreiv  Finnmarksposten ironisk på lederplass 12.12.2019. Avisa Ságat 10.12.2019: «Fefo sender gigantiske økonomiske gavepakker ut av Finnmark, samtidig som man er aktivt på offensiven for å grafse til seg privat eiendom fra samer og andre finnmarkinger.» Professor em. Knut Bjørn Lindkvist som har forsket i saken, skriver: «Det er uforståelig at FeFo skulle fatte et vedtak mot viljen til Nordkapps befolkning, og mot interessen til folket i Finnmark. (…) FeFo bør avvikles». (Ságat 12.12.2019)

Nussir-saken har også vakt oppsikt langt utenfor fylkesgrensene. FeFo sa 21. september 2017 ja til gruvedrift i Repparfjord. Utbyggingen vil i følge pålitelelige kilder skade reindriften, men også ramme laksefiske og sjøfiske etter hvert som to milliarder kilo med tungmetaller blir pøst ut i fjorden. Olli hevdet åtte dager før at «tiltaket vil bidra positivt til samfunnsutvikling og marginaliserte samiske bosetninger langs kysten».

FeFo bør kanskje skifte navn: Finanselitens Frontorganisasjon?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse