Annonse
FeFo posisjonerte seg derfor tidlig som en viktig og uavhengig aktør innenfor næringsutvikling i nord, tydeliggjort gjennom for eksempel eierskap sammen med sju regionale kraftselskap i det nyopprettede Finnmark Kraft. Hamnefjell vindkraftverk er eid av Finnmark Kraft, gjennom datterselskapet Hamnefjell Vindkraft AS. Foto: iFinnmark

FeFo i nordområdepolitikken

Finnmarkseiendommen/Finnmárkuopmodat (FeFo) ble etablert samtidig som nordområdepolitikken skjøt fart i 2006. Den ble etablert i en periode med stor næringsoptimisme i nord knyttet til mulighetene for utvinning av olje, gass, kraft og mineraler.

FeFo posisjonerte seg derfor tidlig som en viktig og uavhengig aktør innenfor næringsutvikling i nord, tydeliggjort gjennom for eksempel eierskap sammen med sju regionale kraftselskap i det nyopprettede Finnmark Kraft. FeFo skulle bidra til å sikre verdiskaping i Finnmark fra vindkraft gjennom samspill mellom globale, statlige og regionale aktører.

Selv om nordområdepolitikken åpnet et mulighetsrom for FeFo, lå institusjonens grunnlag i den nye samepolitikken. En politikk som vokste fram etter striden om Altautbyggingen for å sikre naturressursene som grunnlag for samisk kultur. FeFo er derfor opprettet som grunneier etter Finnmarksloven for å sikre samenes rettigheter til land og naturressurser og tilgangen til disse for opprettholdelse av kultur, næringer og samfunnsliv. Et reint samisk organ er det likevel ikke snakk om, fordi FeFo er grunneier for hele befolkningen i Finnmark ved at også ikke-samers retter og politiske interesser skal ivaretas.

Vi har derfor å gjøre med et grunneierorgan som både skal verne mot inngrep for å sikre samisk kultur, og å virke til økonomisk utvikling i Finnmarkingenes interesser. Dette har imidlertid vist seg å være svært vanskelig å få til fordi «eierne» Sametinget og fylkestinget har to helt ulike perspektiver på hva FeFo er og skal være. Der fylkeskommunen har hatt det vi kan kalle et demokratisk perspektiv, har Sametinget hatt et rettslig perspektiv på FeFo.

I fylkeskommunens demokratiske perspektiv forstås FeFo å være under folkevalgt styring og kontroll. Det er et politisk instrument for at Finnmarkingene skal styre bruken over egne naturressurser. Slik forstås FeFo som en iverksetter av politiske interesser vedtatt av fylkeskommunen som en offentlig myndighet. Et slikt perspektiv forutsetter et synlig og styrende fylkesting. Derfor har da også Finnmark fylkesting med jevne mellomrom vedtatt sine eierstrategier med forventninger til FeFo. Perspektivet på FeFo som en demokratisk delegert offentlig myndighet brakte Finnmark fylkeskommune politisk på offensiven i en sak med en lovgiving som først og fremst var drevet fram av den samerettslige utviklingen med Sametinget i førersete. Sentralt for fylkeskommunen var da nettopp at FeFo skulle legge til rette for bruk av arealer for økonomisk vekst og utvikling.

Sametinget har på sin side lagt til grunn et rettslig perspektiv på forståelsen av FeFo. Dette er selvsagt ikke overraskende all den tid hele bakgrunnen for tilblivelsen av Finnmarksloven har vært anerkjennelsen i lov av samiske land- og ressursrettigheter. FeFo forstås som et privatrettslig eierorgan der et sammensatt rettighetsbilde begrenser handlingsrommet i påvente av at de egentlige rettighetshaverne identifiseres gjennom Finnmarkskommisjonens arbeid. FeFos oppdrag blir fra dette perspektivet oppfattet å være klart avgrenset og definert av loven, noe som begrunner at Sametinget valgte en svært tilbaketrukken rolle overfor FeFo når institusjonen var etablert. Vanskelige valg og dilemmaer som FeFo ville møte ble forventet løst gjennom koordinering og forhandlinger innenfor lovens rammer mellom de oppnevnte styremedlemmene, og ikke gjennom offentlig stillingtaking med tilslutning fra opinionen.

De første årene hadde FeFo sitt styre et samlet syn på sin rolle som verken korresponderte med fylkeskommunens eller Sametingets perspektiv. Selv mente de å være en privat og aktiv utviklingsaktør, og slik solid plassert innenfor den optimistiske nordområdepolitikken. Fylkeskommunen reagerte fordi de handlet uten politisk kontroll og dermed utfordret de regionalpolitiske prioriteringene. Etter hvert reagerte Sametinget fordi FeFo ikke la nok vekt på hensynet til det samiske naturgrunnlaget og ikke respekterte lokale rettighetshavere som ennå ikke var identifisert.

I dag framstår styret for FeFo som delt når det gjelder oppfatninger om hvilken rolle institusjonen skal ha. Både fylkeskommunen og Sametinget påvirker nå gjennom styrerepresentantene de har oppnevnt, ut fra hver sine perspektiver på hva FeFo skal være. Det er ikke vanskelig å se at dette ikke gjør det lett for FeFo og FeFos styre å være samlet og i stand til å utvikle en framtidsrettet strategi. FeFo har da også nå inntatt en mye mer forsiktig rolle enn de første årene.

Mulighetsrommet for FeFo til å være en aktør som bringer sammen nordområdepolitikkens økonomiske veksttenking med samepolitikkens kulturelle kontinuitetstenking synes derfor i dag å være svært lite.  De økonomiske og kulturelle tilnærmingene trenger likevel ikke være motpoler der mer av det ene gir mindre av det andre. FeFo kan være en arena som bidrar til å utvikle forståelser og tilnærminger der næringsutvikling med ny bruk av naturressursene har forankring i nord samtidig som dette også kan oppfattes inngå i en samisk kulturell sammenheng. Mest sannsynlig må i tilfellet mulighetsrommet ryddes med økt systematisk samhandling mellom fylkeskommunen og Sametinget om hva de ønsker av FeFo.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse