Annonse
Det kan kanskje være grunn til å minne om at alminnelig avtalerett gjelder også i Finnmark. Dersom kommunen overtar det arealet som ANS Nordkapp 1990 fester i dag, så følger forpliktelsene grunneier har overfor fester. Det gir ikke mer kontroll og styringsrett enn det kommunen allerede har som planmyndighet, skriver FeFo-direktør Jan Olli. Foto: FeFO

FeFo er ikke problemet på Nordkapp 

​​​​​​​Det kan kanskje være grunn til å minne advokat Ole-Martin Jensen om at alminnelig avtalerett gjelder også i Finnmark.

... avhending av verdifulle arealer vil undergrave Finnmarksloven, og vil på sikt svekke FeFos mulighet til å ivareta formålet i Finnmarksloven.

Tromsø-advokaten har over tid vist stort engasjement vedrørende FeFos eierskap til grunn på Nordkapp-platået. Leserinnlegget i Nordnorsk debatt 18. juni 2019 føyer seg inn i rekken av innlegg. Jensen argumenterer rent politisk at FeFo må selge det arealet som festes av ANS Nordkapp 1990 AS, som eies av Rica Eiendom Holding AS, til Nordkapp kommune. Det er i strid med FeFos strategiske plan fordi avhending av verdifulle arealer vil undergrave Finnmarksloven, og vil på sikt svekke FeFos mulighet til å ivareta formålet i Finnmarksloven.

Finnmarksloven ble vedtatt i Stortinget 17. juni 2005 etter flere tiår med samisk rettighetskamp. Loven er en anerkjennelse av det samiske folks rettigheter til land og vann i Finnmark. Samtidig er det en anerkjennelse av den øvrige befolkningens rettigheter i Finnmark. Finnmarksloven er et oppgjør med statens ervervede eierskap av den umatrikulerte grunn i Finnmark, og på denne bakgrunn ble eierrådigheten overført til finnmarkingene. Dette er institusjonalisert gjennom FeFo. FeFo utøver med andre ord eierskapet på vegne av alle fast bosatte i Finnmark til enhver tid. Da Finnmarksloven  anerkjenner at det er finnmarkingene som  er de rettmessige eiere, er det ikke unaturlig at finnmarkingene ikke gir dette bort vederlagsfritt. Det er imidlertid en ærlig sak å mene at dette var en feil som ble begått, og at staten fortsatt burde vært eier.

FeFo er et eget rettssubjekt, og er først og fremst en privat grunneier som rettslig har store likhetstrekk med en privat grunneier. FeFo som grunneier vil i de fleste sammenhenger ha samme forhold til kommunale og sentrale myndigheter som det andre private grunneier har. FeFo er ikke et myndighetsorgan. FeFo er ikke et offentligrettslig organ, men i noen sammenhenger har virksomheten et offentligrettslig preg. 

Det er også riktig som advokat Jensen skriver at det er ikke noe forbud for FeFo å selge grunn. Det har vi aldri sagt. Det vi imidlertid har sagt, og står fast ved, er at vårt mandat er ikke å undergrave Finnmarksloven ved å svekke det økonomiske grunnlaget for loven og ikke minst virkeområde for loven. I tillegg til at Stortinget bestemte at FeFo skal være grunneier, så bestemte også Stortinget at FeFo skal være selvfinansierende. Festeinntektene utgjør om lag halvparten av våre driftsinntekter. Med et årlig driftsoverskudd på 2-4 mill. kroner, der nær halvparten pløyes tilbake til finnmarkssamfunnet i form av tilskudd til friluftstiltak (Grønne midler), tilskudd til elveforpaktere, mm., så vil en relativt liten reduksjon i festeinntekter måtte kompenseres med at økte priser for jakt og fiske for finnmarkinger.

Det er en bevisst og villet politikk at jakt og fiske skal være billig for finnmarkinger på Finnmarkseiendommen. For oss er det av stor viktighet at forvaltningen av arven fra våre forfedre ikke gjøres på en måte som gjør jakt og fiske unødvendig dyrt for de som bor i Finnmark, og i verste fall at FeFo må selge områder for å finansiere egen drift. Derfor er feste av arealer framfor salg viktig for FeFo. Dette prinsippet har vært gjeldende siden oppstarten i 2006. Begrepet «evighetsperspektiv» har nok kommet inn noe senere, men praksisen har vært langvarig.

Det er riktig som advokat Jensen skriver at FeFo har gjennomført en rekke salg siden 2006. Det aller meste er imidlertid innløsninger i henhold til tomtefesteloven og arronderingsmessige salg. Arronderingsmessige salg er salg av små arealer i tilknytning til arealer som eies av andre, og som vanskelig lar seg utnytte isolert. Det gjelder også de eksemplene advokat Jensen viser til i sitt leserinnlegg, og det er selvsagt ikke riktig at det er snakk om store arealer.

I Vestre Jakobselv gjaldt det ni tomter som besto av flere grunneiendommer, samt tre tomter som i sin helhet lå på Finnmarkseiendommen. Dette ble gjort for å tilrettelegge for en enhetlig utbygging og tildeling av dette boligfeltet slik kommunen ønsker. I tillegg solgte vi grunn til vei og lekeplass (offentlig infrastruktur). Totalt utgjorde dette om lag 8,2 mål. For det andre feltet i Vestre Jakobselv, som i sin helhet ligger på Finnmarkseiendommen, står FeFo som grunneier for tomtene som festes bort.

Salget til Måsøy kommune på 1,2 mål i Vannkumdalen var også et arronderingsmessig salg. I Nordkapp gjaldt saken salget av en bebygd bolig- og næringstomt på 389,5 m2. Selv om prinsippet om feste framfor salg er viktig for FeFo, så er det lite hensiktsmessig å ikke vise noe fleksibilitet når det gjelder små arealer som ikke kan utnyttes selvstendig. Det kan vel også være av interesse at plan og bygningsloven, § 16-6 Tomtearrondering, gir kommunen anledning til å ekspropriere ubebygde grunnstykker som etter reguleringsplan ikke kan bebygges selvstendig.

Det er godt mulig at FeFo ville ha blitt bejublet dersom FeFo avhendet verdifulle eiendommer til kommuner i Finnmark. Problemet er at jubelen vil avta etter en stund. Det vil kunne gå i noen år, i hvert fall den tida jeg er i FeFo og mange andre som jobber i FeFo i dag. Så vil det en dag komme en blåmandag, og det vil gå opp for alle og enhver at det FeFo gjorde en gang i tida var en katastrofe for Finnmark. Det er faktisk vårt ansvar at det ikke skjer. FeFo må sikre et økonomisk grunnlag for å kunne ivareta formålet i Finnmarksloven. Omfattende salg vil også bidra til at det geografiske virkeområde reduseres. Over tid vil det bety at store arealer ikke lenger forvaltes i henhold til Finnmarksloven.

I arbeidet med loven ble flere ulike modeller for organisering og eierskap vurdert, blant annet at kommunene som grunneiere innenfor sine grenser. Stortinget valgte imidlertid at FeFo skal være grunneier. Det kan man selvfølgelig være uenig i, men vi må forholde oss til loven slik den er. Avhending til kommuner vil etter mitt skjønn være i strid med Stortingets vilje. Det er en grunn til at Stortinget valgte nettopp denne modellen. 

Advokat Jensens omsorg for FeFos omdømme er selvsagt gledelig.  Erfaringen min er nok at det er ingenting som er billig nok til å gi et godt omdømme, og i beste fall vil det være forbigående.  

Advokat Jensen mener at FeFo skal avhende eiendommen på Nordkapp-platået til Nordkapp kommune. Det er selvfølgelig en ærlig sak å mene det. Det kan kanskje være grunn til å minne advokaten om at alminnelig avtalerett gjelder også i Finnmark. Dersom kommunen overtar det arealet som ANS Nordkapp 1990 fester i dag, så følger forpliktelsene grunneier har overfor fester. Det gir ikke mer kontroll og styringsrett enn det kommunen allerede har som planmyndighet.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse