FeFo-problemet på Nordkapp

I debatten om Nordkapplatået begynner det etter hvert å bli innlysende hvorfor FeFo er en sentral kilde – jeg tør si hovedkilden – til kommunens problem og lokalbefolkningens frustrasjon.

Fakta først:

  • FeFo fikk eierskapet til Nordkapplatået i 2006, helt vederlagsfritt – kroner null – da staten trakk seg ut av sin eierrolle i fylket. (Les mer her, f.eks. side 1 siste avsnitt, side 8 fjerde siste avsnitt, side 115 punkt 8.2.1.)
  • FeFo er ikke offentlig. FeFo er ikke privat. FeFo er dessuten ikke «både» offentlig «og» privat. FeFo er offentlig i det ene øyeblikket og privat i det andre – som en slags kvantepartikkel eller «Frankensteins monster» som de færreste skjønner konsistensen av. (Les mer her.)
  • Av alle kjente virksomhetstyper, har FeFo flest likhetstrekk med næringsdrivende stiftelser. En næringsdrivende stiftelse er en selveiende, selvkontrollerende juridisk person som driver virksomhet med henblikk på overskudd. I motsetning til næringsdrivende stiftelser flest, er FeFo født på Stortinget og gitt liten eller ingen oppdragelse. De er slengt ut i verden og har selv måttet definere sitt vesen. 
  • Ingenting i Finnmarksloven forbyr FeFo fra å selge (avhende) grunn. Ingen verdens ting. Finnmarksloven har tvert imot egne saksbehandlingsregler for salg av eiendom og utmark (se § 10). Loven som gjaldt før Finnmarksloven – Jordsalgsloven – var overtydelig på at grunnen i Finnmark kunne avhendes eller bortfestes (se § 2).
  • I desember 2015 vedtok FeFo en ny «strategi» for seg selv, som FeFo-styret mener at handler om å ikke selge eiendommer men isteden være bortfester i et evighetsperspektiv (Evighetsstrategien). 
  • Evighetsstrategien fremstår som et betydelig, reelt og sannsynligvis tiltagende problem for Finnmark og finnmarkingene. Spør bare Alta kommuneSør-Varanger kommune og Nordkapp kommune i dag. Spør andre kommuner når de etter hvert får den samme problemstillingen, nemlig eierskap til grunnarealer i egen kommune.
  • FeFo kan når som helst endre strategi. 
  • FeFo praktiserer ikke strategien sin konsekvent. 

Noen eksempler på det siste: Vadsø kommune fikk 11. februar 2019 innvilget søknad kjøp av et stort grunnareal fra FeFo til et nytt boligfelt i Vestre Jakobselv. Måsøy kommune signerte 27. mars 2019 kjøpekontrakt med FeFo om 1,2 mål i Vannkumdalen. 12. desember 2018 fikk en bedrift i Honningsvåg tinglyst eierskap til en næringstomt i sentrum. 

Jeg mener oppriktig at FeFo har hatt mulighet til å gjøre noe særdeles positivt for samfunnet i Nordkappsaken. FeFo har kunnet gjøre, og kan fortsatt gjøre noe som ville vært 100 % lovlig, og som med 100 % sikkerhet ville ha blitt mottatt med vill jubel, feiring, forsoning, legitimitet og troverdighet – i et evighetsperspektiv. Jeg snakker om en total seier for Finnmarksloven, Finnmark, FeFo og lokalbefolkningen. Absolutt lokal, regional og nasjonal goodwill, intet mindre.

Helt konkret kunne FeFo overlatt eierskapet til Nordkapplatået til Nordkapp kommune. Eventuelt store deler av det. På den måten ville kommunen fått posisjon som grunneier og eventuelt bortfester – med Rica/Scandic som fohandlingspart i en ny avtale for «bebygde eller opparbeidede arealer» (se s. 5), og med frihet til å disponere resten slik kommunen ville. 

Saken om fullstendig eierskap til hele Nordkapplatået er nå avgjort av det sittende FeFo-styret, og formodentlig velsignet av FeFos kontrollkomité. Men problemstillingen og etterdønningene vedvarer. Vi ser ingen forsøk fra FeFo på å synliggjøre noe konkret, like godt alternativ for kommunen. Isteden gis det luftige signaler om et «fond» som ingen vet rekkevidden eller substansen av. Samtidig er man tilskuer til at Nordkapp kommune; sosialt, kulturelt, økonomisk og politisk, slites av sitt instendige ønske om et reelt, offentlig og lokalt eierskap. 

Ikke så rart folk tenker at FeFo prioriterer blankpolerte kronestykker til seg selv. Ikke så rart det stilles spørsmålstegn ved om FeFo nå misligholder sin plikt til å ivareta hensynet til innbyggerne, utmarksbruken, næringsutøvelsen og samfunnslivet – og samisk kultur – slik Finnmarksloven § 1 pålegger dem.

Det ironiske er at styrelederen i FeFo 13. juni 2019 blir sitert i media på at «Vi ønsker oss ikke økte inntekter».

Til slutt, og som en sideopplysning: FeFo har til dags dato – ca. 13 år etter deres tilblivelse – ikke delt ut overskudd én gang (s. 5, øverste avsnitt). Jeg ser da bort fra sponsingsmidlene «Grønne midler» på drøye 1 mnok. som ikke bokføres som overskudd. FeFo har 40-70 årlige millioner i omsetning, og nesten alltid like store kostnader. Kostnadene er like stabile og forutsigbare som inntektene. Differansen; overskuddet, overfører FeFo konsekvent til neste år som egenkapital. Overskuddet for 2018 (drøyt 6 millioner) er på samme måte foreslått overført til EK for 2019.

Et tankekors og et hjertesukk, FeFo. Spill på lag!

Jeg mener at FeFo snarest bør ta initiativ til et nytt forhandlingsmøte med Nordkapp kommune for å lande denne saken på en politisk verdig måte. Det juridiske og politiske mulighetsrommet er enormt, så lenge FeFo kan legge bort alle ideer om hva de selv kan få ut av festekontrakten med Rica. Så lenge FeFo heller kan fokusere på hvordan Nordkapp kommune kan komme ut som vinneren av Nordkappsaken. Hvis FeFo er redd for at kommunen ikke klarer å forvalte eller beholde eierskapet til platået i et evighetsperspektiv – klausulér og tinglys noen rådighetsbegrensninger, da vel!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse