Annonse
NABOER: Bildet viser utenriksminister Børge Brende og hans russiske kollega Sergej Lavrov ved markeringen av 70-årsminnet for frigjøringen av Øst-Finnmark i 2014. Foto: NTB Scanpix

Feil om norsk russlandspolitikk

Vår bekymring vedrørende innstramninger mot det sivile samfunn står alltid på dagsorden i bilaterale samtaler med Russland.

Redaktør Thomas Nilsen i Independent Barents Observer påstår i et innlegg 13. september at regjeringen ikke tør utfordre Russland om utviklingen i landet. Dette er beviselig feil. Norge har en klar og tydelig stemme i samtale med Russland og om Russland.

Etter at regjeringen har blitt beskyldt for å være for kontant i vår reaksjon på Russlands folkerettsbrudd i Ukraina, spesielt i enkelte miljøer i Nord-Norge, kommer Nilsen nå med den motsatte påstanden. Begge utgangspunkt er feil og forsøker på hver sin måte å tegne et vrengebilde av norsk Russlands-politikk.

Vi har et godt naboskap med Russland og engasjerer dem i spørsmål som er av felles interesse å diskutere. Dette hindrer oss ikke fra å holde fast ved våre verdier og prinsipper. Vi følger den innenrikspolitiske situasjonen svært nøye. Vår bekymring vedrørende innstramninger mot det sivile samfunn står alltid på dagsorden i bilaterale samtaler med Russland både på politisk nivå, gjennom diplomatiske kanaler og i fora som Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådet.

Russland har frivillig påtatt seg en rekke menneskerettslige forpliktelser som Norge forventer at Russland overholder. Levada-saken har vi tatt opp både i OSSE og offentlig i sosiale media forrige fredag. Vi har nær dialog med relevante aktører fra det sivile samfunn både i Norge og i Russland, blant annet møtte statssekretær Tore Hattrem representanter for russiske MR-, LHBT- og miljøorganisasjoner under sitt besøk til St. Petersburg denne uken.

Russlands folkerettsstridige handlinger i Ukraina er brudd på grunnleggende internasjonale spilleregler. Her står vi sammen med våre allierte og partnere i vår reaksjon. Vi vil imidlertid fremme samarbeid og kontakt med Russland der det er i vår felles interesse. En åpen og uttalt støtte til sivilsamfunn og demokrati har vært og er fortsatt en hjørnestein i norsk russlandspolitikk. Folk-til-folk-samarbeidet står sentralt i dette samarbeidet – et samarbeid som har fortsatt på omtrent samme nivå til tross for at den politiske kontakten har vært mer begrenset de siste årene. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse