Annonse
Per Kristian Olsen gjør en klassisk kognitiv feilslutning - "cherry picking" - når han fjerner den militære begrunnelsen for brenningen av Finnmark og Nord-Troms, hevder artikkelforfatteren.

Feil på feil i "Jevnet med jorden"

Per Kristian Olsen driver med utstrakt seleksjon av kildemateriale i den nylig utgitte boka «Jevnet med jorden.» Han påstår tyskerne visste at det var unødvendig å brenne Finnmark og Nord-Troms, og at de var klar over at russerne ikke ville følge etter. Brenningen var derfor en krigsforbrytelse. Problemet er at Olsen har tatt enkeltdokumenter ut av sin sammenheng, roter til tidslinjen og mangler mange sentrale dokumenter for å kunne analysere prosessen som ledet frem til evakuering og brenning.

Et annet bilde tegnes når vi bruker flere sammenhengende dokumenter fra tyske kilder. Tyskerne hadde ingen indikasjoner på at en russisk invasjon ikke skulle gå dypere inn i Norge. Derimot antok de at russerne kunne ha to mål. Det ene var å besette hele Petsamoområdet (med gruvene) og det andre var å angripe Kirkenes og videre vestover mot den norske atlantiske kysten. Av de tyske kildene fremkommer det også at de anså Narvik som et sannsynlig russisk mål. Derfor bygde de Lyngelinjen, en militær forsvarslinje. Arbeidet med denne ble påbegynt allerede i juni 1944, og ved krigens slutt stod det 80 000 tyskere, med de mest erfarne infanteridivisjonene som var igjen i Norge i 1945, langs forsvarslinjen. Dessuten var tyskerne redde for at det kunne komme landinger i Finnmark fra norske styrker som befant seg i Sverige og England. Tyskerne forventet flere angrep fra engelske fly fra hangarskip, og allierte landgangsoperasjoner. De holdt nøye rede på hvilke ressurser de allierte kunne bruke mot dem, inkludert de russiske.

Olsen gjør en klassisk kognitiv feilslutning - “cherry picking” - når han fjerner den militære begrunnelsen for brenningen, som baseres på noen få nøye utvalgte dokumenter. Det må han gjøre for å etablere krigsforbrytelsen. Problemet hans er å vise oss en godt dokumentert analyse med en tidslinje som leder frem til denne konklusjonen. Det var en kompleks beslutningsprosess med flere aktører. Det er ikke nok å vise til enkeltdokumenter som Olsen gjør. Han mener den militære begrunnelsen var et skalkeskjul/bløff for den egentlige grunnen for tvangsevakuering og brenning. Den var politisk - ifølge Olsen - da tyskerne vil hindre at et frigjort Finnmark skulle oppvigle til opprør andre steder i Norge. Han har rett, men også fullstendig feil. Det var klare militære grunner, men også politiske som han påpeker. Det er her Olsen sporer av og gjør sin uriktige konklusjon.

Olsen setter spørsmål ved at Rendulic ikke ble dømt for ugjerningene i Finnmark og Nord-Troms da han ble prøvd for retten i Nürnberg. Han ble ikke dømt fordi det var militært tilstrekkelig begrunnet. Det er lov å bruke den brente jords taktikk. Høsten 1944 fikk befolkningen i Finnmark og Nord-Troms krigens brutalitet i fanget.

Olsen kan altså ikke påstå at tyskerne visste hvor langt russerne ville gå inn i Norge. Rendulic visste at de stoppet, på det tidspunktet de stoppet ved Tana bru i Finnmark 8. november 1944. Ikke før. Bildet blir mye tydeligere når vi ser i den omfattende krigsdagboken til Rendulic og dokumenter fra den tyske overkommandoen i Berlin. Disse kildene er lett tilgjengelige og burde vært brukt av Olsen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse