Annonse
NOU’en om «Hjertespråket» fremstår nærmest som en veiledning i hvordan språket, med hjelp av en konsultasjonsplikt, kan brukes til bygging av sametings- og mer reineiermakt i kommuner og fylker. Er dette i tråd med ønskene til den samiske folkegruppe? undrer Karl-Wilhelm Sirkka.

Feiloversettelse eller feiltolkning - eller begge deler

Samelandsideologene har fått myndighetene med på å definere alle former for menneskelig aktivitet, som kultur. Med kultur menes «det materielle grunnlaget for samisk kultur». Alt mellom himmel og jord.

En mer treffende beskrivelse av konsekvensene av myndighetenes og samelandsideologenes felles kultur- og politikkforståelse lar seg neppe oppdrive enn det viserektor ved UiT Sveinung Eikeland presterte på Nordnorsk debatt 10. juli 2018: «Me hyllar Sametinget, som tok ein bit av staten primært i nord. Me framsnakkar FeFo som tok ein stor bit».

Torill Nyseth er professor ved UiT i samfunnsvitenskap og kulturforståelse. Hun sier i et intervju med «iTromsø» mandag 28. oktober at «det har skjedd store endringer i det offentlige med tanke på samisk språk og kultur».

Det har Nyseth helt rett i. Den 10. oktober 2016 la det samiske språkutvalget – nedsatt av statsråd Jan Tore Sanner – frem NOU 2016:18 «Hjertespråket» med forslag til tiltak for å «sikre funksjonelle og likeverdige offentlige tjenester på samisk». 

Tiltakene i det offentlige utdanningssystem bør etter min mening ha som mål å ta vare på samiske språk som en del av vår historie og kulturarv. NOU’en om «Hjertespråket», som kan leses på Regjeringens hjemmeside, fremstår nærmest som en veiledning i hvordan språket med hjelp av en konsultasjonsplikt, kan brukes til bygging av sametings- og mer reineiermakt i kommuner og fylker. Er dette i tråd med ønskene til den samiske folkegruppe? 

Ett av de 12 tiltak som språkutvalget foreslår dreier seg om registrering av, og å få på plass stedsnavn på samisk. Den 5. april 2019 opplyser Kultur- og likestillingsdepartementet (KD) i en pressemelding at «Regjeringa vil gje kommunane meir gjennomslag i namnesaker». At Sametinget gjennom konsultasjoner har fått anledning til å gi innspill til arbeidet med lovproposisjonen, opplyser statsråd Skei Grande ingen ting om i pressemeldingen. Men i lovproposisjonen kan en lese at «I konsultasjonane har det blitt konstatert semje om omtale og dei tiltaka som direkte eller indirekte følgjer opp NOU 2016: 18 Hjertespråket».

Dette kan ikke bety noe annet enn at NSR har fått klarsignal fra Regjeringen til bl.a å igangsette sin 10-års stedsnavn- og skiltplan. Går det veien for NSR, vil erfaringsmessig norske navn på natur- og fjellområder bli byttet ut med samiske navn som knapt noen har hørt om eller kan uttale. Jeg antar at det forøvrig passer inn i kravet om selvstyre og lovfestet arealvern for samisk reindrift.

Også når det gjelder forståelsen av begrepet samisk kultur har det i det offentlige skjedd, ikke bare store, men fundamentale endringer. Samelandsideologene har fått myndighetene med på å definere alle former for menneskelig aktivitet, som kultur. Med kultur menes «det materielle grunnlaget for samisk kultur». Alt mellom himmel og jord. Se konsultasjonsavtalen.

Den normale og alminnelige forståelse av begrepet kultur er parkert. Alt er for samisk kultur å regne. Det kan man med selvsyn orientere seg om ved bl.a å lese hele «Nordisk samekonvensjon» som Jan Tore Sanner og sametingspresident Vibeke Larsen la frem i januar 2017: Art. 34 «Næringsutøvelse og ressursutnyttelse skal fortsatt regnes som samisk kulturutøvelse selv om nye hensiktsmessige driftsformer blir innført i samsvar med den alminnelige samfunnsutviklingen». I hvor mange generasjoner fremover ser myndighetene for seg at samelandsideologenes kulturforståelse skal gjelde?

Også lovproposisjonen om plikt for kommunale og fylkeskommunale organer til å konsultere Sametinget og «samiske interesser» og samarbeidsavtaler mellom Sametinget og enkelte bykommuner, er tuftet på kulturforståelsen til samelandsideologene.

Lovproposisjonen åpner for at Sametinget og «samiske interesser» kan kreve konsultasjoner om alt, - unntatt forsvars- og utenrikspolitiske saker. I samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Tromsø har avtalepartnerne tatt helt av når det gjelder forståelsen av begrepet kultur. I artikkel 2 i avtalen slås det fast at: «Denne avtale er ikke til hinder for samarbeid som ikke er nevnt i denne avtalen». Kommunen gir her mandat til Sametinget å definere hva som til enhver tid er for samisk kultur i Tromsø, å regne.

Samelandsideologenes og myndighetenes bruk av begrepene språk og kultur i Nordisk samekonvensjon, i forslaget til konsultasjonsplikt og i samarbeidsavtaler er tuftet på mytene om samene som «urfolk» og som en «ILO-169 folkegruppe». I den autoritative konvensjonsteksten i ILO-C169 fremgår det at konvensjonen gjelder for «indigenous and tribal peoples», innfødte stammefolk på faglig korrekt norsk, oversatt til «urfolk og stammefolk» på korrekt politisk norsk.

Det fremstår stadig klarere at myndighetspersoner i Oslo i tiden etter Alta-aksjonen, ble lurt trill rundt. Eller skyldes de lover, forskrifter og politisk-administrative ordninger som er innført og som skiller på etnisitet, feiloversettelser og feiltolkning? Det sivile samfunnet nordenfjells (se værkartet på NRK Sápmis nyhetssending Oddasat) vil etter hvert knapt kunne løfte en finger uten først å forhøre seg i Sametinget og hos «samiske interesser», herunder reineierne.

Torill Nyseth forklarer at samene er «mer bevisst på egen samisk identitet». Det er bra. Men det som ikke er bra, er at en bestemt av flere identitetsgrupper, premieres permanent med særfordeler og dobbeltstemme, - minst.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse