SVs Gunhild Johansen svarer på dette innlegget fra Berit Hals Meyer.

Fellesskapet kan best løse fellesskapets oppgaver

Svar til Berit Hals Meyer

De aller, aller fleste velger kommunen som sin leverandør, til tross for at alle som er innenfor målgruppen får tilbud om privat. Det er et kvalitetsstempel på kommunen!

Først en liten oppklaring. Da det borgerlige byrådet innførte såkalt fritt brukervalg i Tromsø, vedtok de at det skulle lyses ut nye tjenestekonsesjoner hvert år. Alle søkere med godkjenning som leverandør innen helse og omsorg, ville få kontrakt i fire år. I Norge er det et tyvetalls kommersielle tjenesteleverandører. Det er vanskelig å holde oversikten over hva de heter, hvem som eier dem og hvor de har hovedkontor fordi de stadig skifter navn og eiere. Men i saksframlegget til byrådet står det at de ønsker alle velkommen inn i Tromsøs hjemmetjeneste. Jo flere jo bedre.

Ved første utlysning i 2015 var det bare to selskap som søkte - Prima Omsorg og Privat Omsorg Nord (PON). Prima Omsorg avsluttet sin virksomhet innen hjemmetjeneste i mai i fjor, og ettersom utlysningen av nye tjenestekonsesjoner ble stoppet i 2016, har det kun vært PON som har hatt kontrakt. Denne går ut 1.9. i år og kan ikke forlenges på grunn av konkurransereglene. Hvis vi skulle fortsatt med brukervalg i hjemmetjenesten, ville vi måtte lyse ut nye konsesjoner og PON måtte søke på lik linje med alle andre. Vi gikk til valg i 2015 på å avvikle ordningen, og det valgløftet har vi holdt.

Bare brukere bosatt i sentrumsnære strøk kan benytte brukervalgsordningen i Tromsø. Sykepleie på natt og kreftsykepleie er ikke inne. Bor du i kommunal omsorgsbolig, kan du heller ikke velge privat. Vi har altså ikke fritt brukervalg for de mange, bare for de få. Betegnelsen fritt brukervalg er misvisende når bare noen av innbyggerne kan benytte seg av det. Vi vil ikke ha et system der vi skiller etter bosted eller hjelpebehov. Alle skal ha like rettigheter.

Blir det dårligere tilbud når kommunen overtar, slik Berit Hals Meyer sier brukerne frykter? Vil folk få beholde de ansatte de er blitt kjent med gjennom flere år? Hvordan vil kommunen sikre opplæring av de nye ansatte? Det beste svaret jeg kan gi er at etter fire år med konkurranse med PON, leverer den kommunale hjemmetjenesten fortsatt 99 % av alle timer hjemmehjelp til kommunens innbyggere. De aller, aller fleste velger kommunen som sin leverandør, til tross for at alle som er innenfor målgruppen får tilbud om privat. Det er et kvalitetsstempel på kommunen! Så svaret mitt er fortsatt at det ikke er grunn til å frykte at tilbudet blir dårligere.

Arbeidet med å overføre tjenestene fra privat er nøye planlagt i kommunen. Overgangen skal skje i samarbeid med PON. Det er opprettet en ny enhet i hjemmetjenesten på Tromsøya slik at det blir færre brukere i hver. Det er planlagt hvordan overlapping og opplæring av ansatte skal skje for å gjøre overgangen så trygg som mulig. Overføringene skal skje avdelingsvis eller enhetsvis, alt etter hva som er best i det enkelte tilfelle.

Det kan for øvrig ikke være riktig som PON hevder at de bruker 30 årsverk på fritt brukervalg. Ifølge avtalen får PON 13 mill. kr. fra kommunen i år. Fordelt på 30 årsverk tilsvarer det 433 333 kr pr stilling. Det er nok heller snakk om 30 personer fordelt på stillinger av varierende størrelse. Kommunen oppretter 18.44 årsverk direkte i tjenesten. Det dekker behovet de 104 nye brukerne tilsier.

Tromsø kommune jobber med å sikre at brukerne får faste personer å forholde seg til. Som ledd i tillitsreformen legges turnus og kjøreplaner opp slik at dette oppfylles så langt mulig. Vi har allerede sett en stor forbedring på dette feltet og det er viktig for både trivsel, trygghet og kvalitet på arbeidet som utføres. Også PON har hatt utfordringer med kontinuiteten, så dette er ikke spesielt for kommunen. Så lenge det er mangel på sykepleiere og andre fagpersoner, vil det være stor turnover. Vi har derfor satt i gang flere tiltak, blant annet en stor holdningskampanje om heltidskultur.

Ansatte i PON som søker de nye stillingene i kommunen, kan gjerne oppgi at de gjerne vil fortsette hos brukere de kjenner. Det kan på mange måter bli en vinn-vinn-situasjon. Men dette er forhold der vi politikere ikke har noen innflytelse. Beregningen av hvor mange stillinger kommunen må opprette er basert på en gjennomgang av etablert kapasitet i de områder hvor brukerne bor sett i forhold til hvor mange timer den enkelte er tildelt.

Jeg beklager at noen har skapt unødvendig uro om at avviklingen av fritt brukervalg skyldes nedskjæringer og at det vil føre til dårligere tilbud for brukerne. Enten man har valgt privat eller kommunal, er det kommunen som fatter vedtak om hva man skal få hjelp til og hvor omfattende den skal være. Det er også kommunen som betaler for tjenestene som de private utfører på vegne av kommunen. Når vi nå tar tjenestene tilbake, sikrer vi at alle får være med i utviklingen av helse og omsorg som vi nå gjennomfører. Og langt fra alle er bekymret. Det er også de som gleder seg til kommunen skal overta.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse