Annonse

Fem lærdommer fra Tromsøs polarhelt

Polarpionerene besatt egenskaper og gjorde erfaringer som inspirerer 100 år senere.

I dag er det 150 år siden polfareren Helmer Hanssen (1870 – 1956) ble født i Bjørnskinn på Andøya. Tromsø ble hans base fra han ble voksen, Hanssen fulgte Roald Amundsen gjennom Nordvestpassasjen, til Sydpolen og gjennom Nordøstpassasjen. Han begynte tjenesten som altmuligmann på «Gjøa» i 1903 og endte som skipper på «Maud» i 1920.

Den trofaste toer

Til sydpolsekspedisjonen var Hanssen plukket ut for evnene som skiløper og sledefører. Han ledet an mot polpunktet i 1911, gikk foran da vinden pisket som verst, men lot sjefen slippe frem i front da målet nærmet seg. Slik ble Roald Amundsen aller først på Sydpolen.

Helmer Hanssen var i Amundsens tjeneste i 18 år. Han var den trofaste toer. Likevel fikk han sparken til sist. Eller ikke? Omstendighetene rundt avskjeden med Amundsen er uklare, rapportene går i ulike retninger. Hva som skjedde i Nome i Alaska i 1920, betyr uansett lite når vi 100 år senere skal vurdere Hanssens polare innsats. Her er fem lærdommer vi kan trekke. Du kan knytte dem til det du driver med; jeg relaterer dem til vårt arktiske universitet.

1. Det meste er nord der det meste er hav.

80 prosent av norske havområder ligger nord for polarsirkelen, mesteparten av norskekysten er i nord. Helmer Hanssen var med på vinterfisket etter torsk for Langenes i Vesterålen fra han var 12. Senere ble det vinterfiske i Lofoten og sommerfiske for Finnmarka til han som 24-åring dro til Tromsø og fikk plass som kvalfanger i Ishavet på jakta «Hvidfisken». Kursen var staket ut, og Hanssen ble i ti-årene som fulgte, med på ekspedisjoner sørover, vestover og nordover, også i farvann der ingen tidligere hadde seilt -  uten sikkerhetsnett, overvåking og beredskap.

I dag vet vi mye om havet fra mange faglige ståsteder, og vi overvåker bedre, men det trengs mer. I 2011 ble FF «Jan Mayen» omdøpt til FF «Helmer Hanssen» i Tromsø, og ble samtidig overtatt av Universitetet i Tromsø. Nå trengs et nytt forskningsfartøy for nordlige havområder. UiT Norges arktiske universitet ønsker også i sette i gang et program for økt kystforskning og -overvåking i nord, for å legge til rette for bærekraftig marin og maritim næringsvirksomhet.

2. Dristighet og mot gir resultater

Polfarerne, fangstmennene og ishavsskipperne tenkte lenger enn det de så. De siktet høyt i ukjent farvann, og de lot seg skremme verken av isfjell eller berg av snø, is og stein.

I dag kan romrelatert overvåking gi oss innsikten Helmer Hanssen manglet. Nord-Norge har allerede en sentral posisjon i norsk romvirksomhet; bare i Tromsø arbeider det 500 personer i et internasjonalt ledende fagmiljø. Vårt universitet deltar, og vi ser muligheter til mer, også som vert for et nasjonalt senter for rombasert forskning og innovasjon, i et partnerskap mellom nærings- og kunnskapsbedrifter i Tromsø og Narvik, på Svalbard og Andøya – der Europas første base for satellitter nå blir bygget bare kilometer fra der Helmer Hanssen vokste opp.

3. Tålmodighet og utholdenhet er en dyd

Det var ikke gjort på en ettermiddag å bli først gjennom Nordvestpassasjen. Hanssen skriver selv fra 1903: «Det ble å dra ut på en reise som skulle vare i 2 til 3 år, men som kom til å vare i innpå 4 år.» 15 år senere gikk Hanssens lange polareventyr mot slutten, nå i øst, ved en seks måneder lang sledetur gjennom Sibir, for å sende telegrammer hjem. Til sammen la han 4000 kilometer bak seg på slede med hundene.

4. Nordområdene krever ledelse, konflikter må håndteres

Ekspedisjonene Helmer Hanssen tok del av, var så visst ikke teselskaper. Omgivelsene var barske, bekvemmelighetene få, prognosene usikre. Konflikter var knapt til å unngå i et regime Roald Amundsen ledet med jernhånd.

UiT bedriver omfattende forskning på ledelse og tilbyr undervisning på alle nivåer og ved alle fakulteter. Vår ambisjon nå er å etablere det tverrfaglige masterstudiet Ocean Leadership, for å vise mulighetene som det digitale skiftet gir for bærekraftig næringsliv, og for å markere Norge som havforvalternasjon.

5. Urfolksrettigheter anerkjennes

Nordvestover møtte Hanssen inuittene. Han møtte dem med en nysgjerrig åpenhet, beskrev dem i positive ordelag og lærte mye av dem; praktisk kunnskap som kom til gode også på vei til Sydpolen. Beskrivelsene var fri for datidens forestillinger om at vi her i Europa skulle være inuittene overlegne.

De seneste 50 årene er urfolkenes rettigheter løftet frem, basert på den enkle læresetning at staten Norge er tuftet på territoriet til to folk: samer og nordmenn. Hos UiT er urfolks kompetanse og utfordringer, språk, kultur og livskvalitet en sentral del av undervisningen ved de fleste fakulteter, og med egne sentre for forskning og utvikling.

Fra danske Odder kommer i dag gratulasjoner til Tromsøs polarhelt fra oldebarnet Henrik Helmer Hanssen Høgstad. Dersom du skulle befinne deg i Tromsø i dag, kan du selv gratulere med dagen; du finner Helmer Hanssen med slede og hunder, plassert på sokkel ved Framsenteret.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse