Annonse
Fra fredagens demonstrasjon ved rådhuset i Tromsø. Foto: Ragnhild Gustad

Fem råd til klimastreikende ungdom

  1. Fra slutten av 80-tallet og opp til i dag har klimasaken dreiet seg om å overbevise folk flest om at dette er et reelt problem. I dag er denne jobben gjort.  Målinger viser at maksimalt 1/5 av befolkningen ikke tror på menneskeskapte klimaendringer. Derfor er klimasaken inne i en helt ny fase. Den dreier seg ikke om hvor alvorlig denne trusselen er, men om hva vi skal gjøre. Det er ikke alene nok å innse alvoret for å handle, man trenger også løsninger.
     
  2. Løsninger kan være av ulik art. Noen vil gå inn for teknologiske løsninger. Noen vil gå inn for løsninger som innebærer at man endrer hele vårt økonomiske system. Noen går inn for spredte enkelttiltak (dagens modus). Noen går inn for løsninger som krever mer eller mindre radikale livsstilsendringer. Noen går inn for systemløsninger som er ment å endre vår strategiske adferd. Noen går inn for en kombinasjon av disse. Det som kjennetegner en løsning er selvsagt at den er svar på et problem. Derfor er det viktig at du som streiker for klimaet forsøker å sette deg inn i problemet. Alle som klager over at det ikke gjøres noe for å løse klimaproblemet bør føle seg forpliktet til å forsøke å gi en problembeskrivelse.
     
  3. Din «hovedfiende» er derfor ikke klimaskeptikeren, men de som sier at de tar dette problemet på alvor, men ikke gjør noe for å forstå problemet eller å komme med løsninger på det. Problemet med «dagens politikere» er at de ikke aktivt forsøker å bruke alle sine kreative evner til å legge løsninger på bordet. Dette gjelder alle politiske partier. Et grønt parti er ikke nødvendigvis befolket at enkeltpersoner som gjør en stor innsats på dette området. Dette gjelder også miljøbevegelsen (som jeg har vært en del av siden jeg var 16 år). Det er ikke nok å bare si «vi vil stoppe oljeboring»!!! Miljøbevegelsen har hatt lengre tid på seg enn alle andre til å komme opp med noe mer og bedre enn dette og trenger et spark bak.
     
  4. Hva slags politikere trenger vi i dag? Vi trenger politikere som ikke lytter til folk flest, men som er villig til å «lede oss» gjennom å overbevise oss.  «Folk flest» er slappe. Slik sett er vi alle sammen folk flest. Vi vil helst gjøre minst mulig. Vi vil helst ha det så behagelig som mulig. Vi vil helst fortsette som før. Derfor trenger vi politikere som har et grundig gjennomtenkt forhold til denne saken og som er genuint overbevist om at vi må gjøre noe og hvordan vi kan gjøre noe. Vi trenger å se ting i sammenheng for å forstå hvorfor vi ikke kan fortsette å handle «som folk flest». Det er denne jobben som dagens politikere står overfor. Forsøk derfor å skille mellom de politikerne vi trenger i dagens situasjon og de vi ikke trenger.
     
  5. Klimaproblemet er ikke en trist og mørk sak. Vi mennesker trenger utfordringer. Vi trenger hele tiden å løfte oss selv fra bakken. Å la livet sitt sige sakte inn i en kokong av små trivielle problemer er å sige sakte inn i umenneskelighet. Å løse ting i lag, å få til ting vi ikke trodde var mulig gjør oss større enn «det vi er». Klimasaken har satt oss i denne situasjonen. De tøffingene som driter i dette problemet er antageligvis noen pyseladder med gjennomsiktige påsydde puter under armene.  

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse