Hovedpersonen i "Slaget om Narvik" blir soldaten Hans Hardersen som kjempet under Hyldmos bataljon. Bildet viser en norsk patrulje fra Sepals II i fjellene øst for Narvik våren 1945. Foto fra Norsk Hjemmefrontmuseum.

Filmregissør Tommy Wirkola: Slik blir "Slaget om Narvik"

“Jeg har registrert at det har bredt seg en oppfatning i media om at jeg vil lage en film om bestefaren min. Dette er ikke riktig”, skriver filmregissør Tommy Wirkola om det store prosjektet han nå jobber med: “Slaget om Narvik”.

Brødtekstbilder: 
En svært viktig del av filmen vår er dessuten å formidle hvordan sivile kvinner og menn i Narvik opplever sitt livs verste mareritt da friheten plutselig blir tatt fra dem, skriver Tommy Wirkola. Bildet viser Narvik i brann under tysk flyangrep 1. juni 1940. Foto: Scanpix
Etter vår mening vil det ikke være mulig å lage en representativ film om krigen i Narvik uten å også fortelle historien om General Fleischer, sjefen for 6. divisjon i Nord-Norge. Den standhaftige generalen tok ansvar da andre fikk panikk og stod lamslått på sidelinjen, skriver regissør Wirkola.
En svært viktig del av filmen vår er dessuten å formidle hvordan sivile kvinner og menn i Narvik opplever sitt livs verste mareritt da friheten plutselig blir tatt fra dem.

Det har lenge vært klart at jeg ønsker å lage en film om kamphandlingene i Narvik under andre verdenskrig. Som mange andre fra Alta har jeg vokst opp med historier om Alta Bataljon og deres innsats under disse kampene. Min egen bestefar var blant de som deltok. I likhet med mange norske veteraner var han taus om det han opplevde, men minnene preget ham til hans død.

Jeg har registrert at det har bredt seg en oppfatning i media om at jeg vil lage en film om bestefaren min. Dette er ikke riktig. Sammen med filmteamet mitt har jeg satt meg godt inn i hva som skjedde i kampene om Narvik. Senkningen av «Norge» og «Eidsvold» var startskuddet for en ni uker lang krig som savner sidestykke i norsk krigshistorie. Til slutt greide norske og allierte styrker å presse tyskerne ut av Narvik-området og påførte med dette Hitler sitt første nederlag i andre verdenskrig. Så kom det tragiske vendepunktet, da de allierte måtte trekke seg ut av Narvik i håp om å hindre tyskerne i å vinne hele krigen. Nordmennene sto alene igjen med for få ressurser og en svekket hær. De måtte se en fienden de hadde beseiret marsjere inn i gatene igjen. Så kom hevnen fra tyskerne, som bombet Narvik sønder og sammen.

Etter å ha jobbet med dette filmprosjektet i et par år, har vi dannet oss et godt grunnlag for å velge en hovedperson som er representativ for krigshendelsene i Narvik. Valget vårt har falt på en ung mann som het Hans Hardersen. Hans har ikke bare en spennende og unik historie i seg selv. Han kjempet også under Hyldmos Bataljon, som er blant de første som går i kamp mot tyskerne og den eneste norske bataljonen som er med på selve gjenerobringen av Narvik.

Hovedfokuset vårt ligger på Hans og soldatene i Hyldmo Bataljon. Men vi vil også vise prøvelsene til andre norske soldater, som Alta Bataljon. En svært viktig del av filmen vår er dessuten å formidle hvordan sivile kvinner og menn i Narvik opplever sitt livs verste mareritt da friheten plutselig blir tatt fra dem. Det vil fremkomme at de sivile ikke bare var passive ofre, men at mange gjorde det de kunne for å hjelpe, som å forsyne de norske soldatene med klær, mat, og utstyr.

Etter vår mening vil det ikke være mulig å lage en representativ film om krigen i Narvik uten å også fortelle historien om General Fleischer, sjefen for 6. divisjon i Nord-Norge. Den standhaftige generalen tok ansvar da andre fikk panikk og stod lamslått på sidelinjen. Med stødig hånd reorganiserte han forsvaret rundt Narvik i de første livsviktige timene, og gjennom sine vellykkede motangrep opparbeidet han seg stor respekt hos de allierte. Da beskjeden kom om at de allierte måtte trekke seg ut, fikk Fleischer ordre om å følge regjeringen i eksil. Han ble senere beordret som militærattaché til Washington. Dette såret ham så dypt at han tok sitt eget liv ved å skyte seg i hjertet. Dagen før hadde han blitt tildelt Krigskorset med sverd, men det fikk han aldri vite.

Innsatsen til mange av de som kjempet under felttoget i Narvik ble ikke tilstrekkelig anerkjent av norske myndigheter etter krigen. Mange fikk en følelse av å ha blitt tilsidesatt og glemt. I den senere tid finnes det heldigvis hederlige unntak, som da kronprins Haakon og den tidligere forsvarsministeren besøkte Narvik i forbindelse med jubileet for frigjøringen av byen. Likevel er det rimelig å si at kampene om Narvik er en svært underkommunisert del av norsk krigshistorie.

Mange av veteranene slet med traumer og mareritt om kampene helt til sin død, men lite ble gjort for å hjelpe dem. Selv om noen få av de som var med har fått tildelt medaljer i den senere tid, har fortsatt ikke majoriteten av de norske soldatene som kjempet i Narvik fått anerkjennelse som fortjent. Dette ønsker vi å gjøre noe med i filmen vår, gjennom å hedre minnet til de som var med.

Det er lett å glemme at de som kjempet på norsk side i kampene om Narvik var helt vanlige gutter. Mange var fiskere, bønder, jegere og reindriftssamer. De hadde bakgrunn fra hele Nord-Norge, men også andre deler av landet. Med bare noen ukers kamptrening ble de kastet inn i en frontkrig mot en fiende som besto av godt forberedte elitesoldater. Mange greide ikke å snakke om det de hadde vært med på i ettertid, selv på sine eldre dager. Traumene de ble påført har preget hele landsdelen vår i generasjoner. Likevel er det mange som er i ferd med å glemme hva som skjedde. Dette er en av de viktigste grunnene til at jeg ønsker å lage «Slaget om Narvik».

I følge en historiker er det mange som tror at hjemmefronten på Østlandet sto for all norsk krigsinnsats. «Men dette var ikke krigsinnsats, det var motstandskamp», sa han. Det er vel og bra, men nå er det på tide å fortelle om de som faktisk var i krig: De som kjempet dag og natt i to måneder uten avløsning. De som bodde i snøhuler, og som sultet og frøs i konstant fare på fjellet, uten å vite hvordan det sto til med sine kjære der hjemme. De som gjorde en innsats uten sidestykke i norsk krigshistorie, men som ble forbigått av myndighetene og følte seg som tapere. De som vant slaget, men tapte krigen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse