Annonse
Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen. (Foto: Sametinget / Åse M.P. Pulk)

Finnes det en samisk alarmknapp i Norge?

Jeg er bekymret. Under koronakrisen er det ikke én eneste aktør som med sikkerhet kan si hvordan det egentlig står til med samiskelever rundt omkring i landet. Riksrevisjonen alarmerte i 2019 om en opplæring i dyp krise (Riksrevisjonens undersøkelse av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk (2019-2020)), og nå har enda en krise inntruffet. Hvor mye tåler den samiske opplæringssektoren? Jeg tenker på dårlige rammefaktorer rundt samisk opplæring gjerne blir forsterket om det da er mangel på samiske læremidler og samiske lærere, en svakhet i organiseringen og mange små virkemidler som er spredt på altfor mange aktører.

Det er dessverre godt kjent i det samiske samfunnet at det samiske opplæringstilbudet møter store utfordringer, men vi ser at samisk opplæring sjelden tematiseres i debattene nasjonalt. Riksrevisor Per Kristian Foss traff spikeren på hodet når han i 2019 pekte på en manglende interesse og ansvarsfraskrivelse for samiskopplæringen i Norge. Når Riksrevisjonen i sin revisjonsrapport peker på at tilbudet er skjørt og har store utfordringer og et ansvar som pulveriseres mellom ulike aktører, så bekreftes nemlig den samiske samfunnsdebatten.

Riksrevisjonens rapport inneholder kritikkverdige forhold som ikke har blitt løftet. Et av de store paradoksene i denne saken er at Riksrevisjonens funn hverken reflekteres i klager eller bekymringer mottatt hos fylkesmannen de siste årene. Det i seg selv er verdt å legge merke til og jeg spør om det er det bygd opp en forvaltning med tilhørende klageordning som ikke fungerer? Hvilke muligheter har vi i dag til å få opplæring i og på samisk på rett spor?

Kriser tvinger oss til å stille de store spørsmålene. Hvordan sikre at samiskundervisningen i dag oppnår de mål som er vedtatt og hvordan sikre en oppnåelse av gjeldende mål og prinsipper for samisk grunnopplæring? Og hvordan skal vi sørge for at vi får den kunnskapen vi trenger om den samiske opplæringssektoren, til å kunne utvikle skolen? Disse spørsmålene handler også om fremtiden til samiske språk.

Det er alvorlig i en nasjonal krise at ingen som med sikkerhet vet hvordan kan anslå status for den samiske opplæringsektoren i Norge. Der Kunnskapsdepartementet kan innhente statusinformasjon fra KS, Utdanningsdirektoratet og landets fylkesmenn, så står vi på bak bakke i det samiske samfunnet. Vi har ikke en eneste mulighet til å endre kursen for samisk opplæring. Ikke en gang nasjonale prøver står tilgjengelige å bruke fullt ut for å følge med på faglig utvikling hos elever med samisk i fagkretsen.

Når samisk opplæring i Norge krever en situasjonsbeskrivelse av Riksrevisjonen, er det for meg en synliggjøring av systematiske svikt hos alle aktører. Mange peker på at Sametinget bør være en naturlig aktør her, men Sametinget er ikke skoleeier. Vi er først og fremst et politisk organ. Vi har ingen forutsetning til å utøve en slik rolle ovenfor samisk grunnopplæring, som mange kanskje tenker er naturlig. Men, jeg er åpen for at Sametingets rolle innenfor samisk opplæring burde diskuteres nærmere.

Jeg stiller mange spørsmål spørsmål som ennå ikke er løftet opp og diskutert som en helhet. I stedet står vi med en rekke utredninger som peker på enkeltutfordringer og delvise løsninger - det være seg Riksrevisjonens rapport om samisk opplæring, NOU 2016: 18 Hjertespråket, eller NOU 2019:23 Ny opplæringslov. Riksrevisjonen tegner et kaotisk kart over et stort antall aktører innenfor samisk grunnopplæring. Når vi står med mange utfordringer og minst like mange utredninger med akkurat de samme spørsmålene, hvem har da ansvaret og hvem skal løse utfordringene?

Jeg har store forventninger til nasjonale skolemyndigheters oppfølging av utfordringene i det samiske opplæringsfeltet. I arbeidet med fagfornyelsen av læreplanene har vi sett hvordan et samarbeid mellom samiske fagfolk og andre aktører, fører frem til et godt resultat av samisk innhold i læreplanene. Det gagner både den samiske og norske skolen og bevist at det samiske samfunn må få være premissleverandør i større grad enn i dag.

Sametinget er klar til å se på større helhetlige tiltak og nytenkning omkring samisk opplæring. Hva med å starte nå som opplæringsloven skal revideres?

  • Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) er sametingsråd med ansvar for opplæringssaker.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse