Annonse
Det er mange grunner til at ungdom prøver rusmidler, og enda flere grunner til hvorfor de fortsetter å ruse seg. I internasjonale studier har man sett at opptil 90 prosent av ungdom med etablerte rusproblemer har tilleggsvansker som atferdsproblemer, ADHD, depresjon og traumatisk stress, skriver Marit Øygård Andreassen. (Foto: Colourbox)

Det finnes ingen enkle løsninger for rusfrihet

De siste resultatene fra Ungdata viser at 48 prosent av videregåendeelever har drukket seg beruset, og 14 prosent har brukt cannabis. Blant ungdomsskoleelever har 14 prosent vært beruset, og det er fire prosent som har brukt cannabis.

Skal vi klare å hjelpe ungdom å bli rusfri må det jobbes med alle systemene rundt ungdommen og familien. I multisystemisk terapi (MST) bruker vi de gode kreftene i familien og systemene, og hjelper dem å trekke i samme retning. Vi opplever at mange profesjonelle hjelpere har behov for mer ressurser, for å kunne gi den hjelpen de ser at ungdommene trenger.

Voksne er bekymret

Det har vært mye oppmerksomhet på det som oppleves som et økende problem med rusmiddelbruk hos ungdom i Tromsø. Media melder om at ungdom ned i 13-årsalderen bruker og selger rusmidler, og at de tror at rusmidlene er ufarlige. Dette skaper forståelig nok en sterk bekymring hos både profesjonelle hjelpere og foreldre, og et sterkt ønske om gode løsninger på problemet.

Det er vanlig at ungdom eksperimenterer med rusmidler

De siste resultatene fra Ungdata viser at 48 prosent av videregåendeelever har drukket seg beruset, og 14 prosent har brukt cannabis. Blant ungdomsskoleelever har 14 prosent vært beruset, og det er fire prosent som har brukt cannabis. Kun noen få av ungdommene som prøver rusmidler vil utvikle en avhengighet og alvorlige tilleggsproblemer. Vi kan ikke forutse hvilke ungdommer som vil ta skade av rusmiddelbruken eller utsette seg for fare i beruset tilstand, og må derfor ha som utgangspunkt at barn og unge ikke skal bruke rusmidler. Det er litt som de strenge sikkerhetstiltakene innen luftfart. Sjansen for en ulykke er i utgangspunktet liten, men på grunn av de katastrofale følgene en ulykke vil ha, må det jobbes kontinuerlig med sikkerhet og forebygging.

Hvorfor forstår ikke ungdommene risikoen de utsetter seg for?

Ungdom i dag har tilgang på svært mye informasjon om rusmidler. For å svare på hvorfor de allikevel velger å ruse seg må vi se på hvordan hjernen til ungdom fungerer. Prefrontal cortex er den delen av hjernen som er mest sentral i risikovurdering, beslutningstaking og impulskontroll. Denne delen modnes sist og er ofte ikke ferdig utviklet før godt ut i tyveårene. Belønningssenteret i hjernen er derimot godt fungerende hos ungdom. Dette senteret aktiveres når vi får oppfylt grunnleggende behov som mat og sex, men det aktiveres også når vi bruker kunstige stimuli som rusmidler. Når dette senteret er aktivert sendes det ut signalstoffer som gir en god følelse. En ungdomshjerne vil dermed være veldig klar for å søke etter belønnende aktiviteter som rusmiddelbruk, og tilsvarende dårlig på å vurdere risikoen ved denne atferden (Nasjonal kompetansetjeneste TSB, 2019).

Rusmiddelbruk hos ungdom er en kompleks atferd

Det er mange grunner til at ungdom prøver rusmidler, og enda flere grunner til hvorfor de fortsetter å ruse seg. I internasjonale studier har man sett at opptil 90 prosent av ungdom med etablerte rusproblemer har tilleggsvansker som atferdsproblemer, ADHD, depresjon og traumatisk stress (Chan og kolleger, 2008). Så svaret på hvordan vi kan hjelpe ungdommene å bli rusfri vil naturlig nok være tilsvarende komplekst. Når en ungdom har utviklet et rusproblem vil det ikke være nok å snakke dem til fornuft, det kan vi være ganske sikre på at andre har forsøkt uten hell. Og som nevnt tidligere er ikke den gjennomsnittlige ungdomshjerne spesielt god på å ta til seg alle våre gode argumenter om hvor farlige rusmidler kan være. Institusjonsbehandling av ungdom med rusproblemer kan i noen tilfeller føre til en smitteeffekt mellom ungdommene som forverrer problemet. I tillegg vil grunnene til at ungdommen ruser seg fremdeles være tilstede når de kommer hjem til det miljøet der de først begynte å ruse seg. Derfor er det viktig at man først forsøker tiltak i familie og nærmiljø, som retter seg mot de mange faktorene som påvirker rusmiddelbruken.

I MST jobber vi med ungdommen mens de bor hjemme

Vi tenker at rusproblemer hos ungdommen utvikles og opprettholdes i et samspill med det og de ungdommen har rundt seg. Helt konkret lager vi analyser der vi sammen med foreldre, ungdom og andre rundt ser på alle faktorer som kan påvirke ungdommens rusmiddelbruk, og så jobber vi systematisk med å endre disse faktorene. I behandlingen vil vi for eksempel samarbeide tett med skole, for å øke ungdommens tilstedeværelse og mestring. Vi vet at en av de sterkeste risikofaktorene for rusmiddelbruk er at venner ruser seg. Derfor forsøker vi å finne positive aktiviteter som ungdommene kan delta på sammen med ungdommer som ikke ruser seg. Foreldre kan samarbeide for å få oversikt over hvor ungdommene oppholder seg og samkjøre innetider og forventninger til rusfrihet. MST-terapeuten eller andre voksne som de stoler på kan hjelpe ungdommen med hvordan man takler vonde tanker og følelser uten å ruse seg. Det er viktig å finne ut hva som er rusens funksjon for den enkelte ungdom, og lage planer for hva de kan gjøre i situasjoner der de får tilbud om rusmidler.

Det trengs en hel landsby for å hjelpe disse ungdommene

Her i Tromsø har vi heldigvis en stor og kompetent landsby av hjelpere å ta av. Politiet jobber forebyggende med en sterk tilstedeværelse i ungdomsmiljøene, og de er tydelige på hva samfunnets forventinger til ungdommene er. I skolene jobber det dyktige lærere som gjør alt de kan for at skolen skal være en lærings- og mestringsarena for alle elever. Universitetssykehuset har spisskompetanse på barn og unges psykiske helse, og Sosialmedisinsk senter og Utekontakten er viktige tilbud på kommunalt nivå. Barneverntjenesten jobber grundig og med varme hjerter for å bli kjent med ungdommen og familien, og setter i gang tiltak som MST for ungdommene som har det trygt hjemme. Det finnes bra hjelp å få i alle systemene, og samtidig kan vi alle alltid bli bedre.

Foreldrene er de beste hjelperne

Og ikke minst har vi foreldre, fosterforeldre, utvidet familie, naboer og andre voksne rundt ungdommene som er engasjerte, ansvarlige og uendelig glad i dem. Det gjør dem til de beste hjelperne, for disse ungdommene trenger masse kjærlighet og omsorg selv om ikke atferden deres alltid inviterer til det. Det er de som skal følge ungdommene inn i voksenlivet, ikke vi. Systemene må derfor jobbe foreldrene gode, og samarbeide med hverandre slik at hjelpen blir koordinert og treffsikker. For å få til dette må systemene ha ressurser og rammer som gjør at de kan strekke seg ut og fange opp disse ungdommene og familiene deres. Det har vi i MST, og vi skulle ønske at våre dyktige samarbeidspartnere fikk større muligheter til å jobbe så fleksibelt og utadrettet som vi kan. Vi utfordrer beslutningstakere i kommune, stat og helseforetak til å gi dem de mulighetene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse