Annonse
Folk-til-folk: Et jentelag fra Bjørnevatn i kamp mot russiske motstandere i Murmansk i september i år. Besøket skjedde gjennom Finnmark Fotballkrets sitt jentefotballsamarbeid. Foto: Barentssekretariatatet

Finnmark – Russlands nabo

En farlig kald krig er under utvikling. Men ved den norsk-russiske grensen foregår et folk-til-folk-samarbeid som er et lys i mørketid.

Vi kan kanskje håpe at frigjøringsjubileet med hovedmarkering 25. oktober tar lærdom av beretningen fra 75 år tilbake og styrker forholdet mellom landene i nord.

NRK/Ekko har de siste ukene fortalt hvordan befolkningen i Øst-Finnmark opplevde den siste delen av okkupasjonstiden og frigjøringen. Beretningene er bedre enn mangt et skriftstykke. Men i en tid hvor det piskes opp til en ny kald krig, er det nødvendig å stå fast ved at folk-til-folk-samarbeidet er den beste garantien for fred. Så får de fagmilitære, slik de er forpliktet til og betalt for, tale for avskrekking og ny opprustning.

Ikke-vold er fortsatt et undervurdert kampmiddel. Har vi glemt  M. Ghandi og M. Luther King?

Vi kan kanskje håpe at frigjøringsjubileet med hovedmarkering 25. oktober tar lærdom av beretningen fra 75 år tilbake og styrker forholdet mellom landene i nord. Barentssamarbeidet har vært en oppmuntring. Her kan en ta opp uenighet og misforståelser på sivilisert vis. Med tilstedeværelsen av HM Kongen, Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Sergej Lavrov får vi håpe at forholdet mellom de to landene blir forbedret. Men - er Finnmarks posisjon forstått i hovedstaden?

Den annen verdenskrig sveiset sammen folk i Finnmark og Sovjetunionen. Ved krigens slutt hadde Den røde armé mistet 611 soldater og fått skadet 1501 i frigjøringen av Øst-Finnmark.  Både før og etter evakueringa høsten 1944 hadde lokalbefolkninga nord om Lyngen på nært hold opplevd behandlingen av de sovjetiske krigsfangene. Marianne Neerland Soleim dokumenterer i Slavene fra øst (Forsvarsstudier 5/2005) at av 93 300 krigsfanger i Norge døde 13 700. Overgrepene mot krigsfangene kom nært inn på folk. Eksempel: I Kjelvik (Nordkapp) ble det bygd et stort festningsverk på Porsangnes. Sovjetiske krigsfanger ble fraktet hit, bevoktet av 200 nazi-soldater og -offiserer. Hvor mange som sultet og døde eller ble avrettet, vet vi ikke. Derimot verserer det historier om hvordan lokalbefolkninga – også ungdom - deltok i «hjelpearbeidet». Noen tok farlige sjanser for å få fram en matpakke. Russefanger som fikk ei brødskive, kunne takke med en gave laget av ei fyrstikkeske. Et åndelig bånd kan være sterkere enn det fysiske.

Sovjetunionen brøt sammen i 1991, og grunnlaget for NATO var borte. Gorbatsjov(88) ble av vestlige ledere forsikret om at alliansen ikke ville ekspandere østover. Det stikk motsatt skjedde. George Kennan (1904-2005), framtredende Russland-ekspert i USA, advarte 31. januar 1992 Clinton-administrasjonen. Ved å utvide grensene østover «tett opp mot Russland sine grenser, gjør vi det største politiske feilgrepet som er gjort i Vesten i hele perioden etter den kalde krigen». Kennan hevdet at dette ville sette fyr på de anti-vestlige tendensene i Russland, ødelegge for de demokratiske kreftene og fyre opp en ny kald krig. Aps mektige sekretær Haakon Lie (1905-2009) advarte også mot at land nær Russland skulle bli med i alliansen. Siden vår grense mot landet er 197 km. er det på sin plass å minne om at Ruslands har 19 917 km. landegrenser å bevokte.

NATOs svik mot Gorbatsjov er omtalt av både politikere og forskere. De to verkene om det asymmetriske naboskapet, Russland kommer nærmere og Naboer i frykt og forventning (Pax forlag 2014 og 2015, 1390 sider) gir oss førsteklasses innføring i de relasjonene som har eksistert mellom landene. Norge som NATOs østligste land på nordflanken, burde sett det som sin hovedoppgave å bygge på dialog og lavspenning: Hva har vi gjort? Jo, åpnet for to amerikanske baser, i Stjørdal og indre Troms. Historikeren Øystein Rian (f. 1945), bror av fhv. Tromsø-ordfører Erlend ( 1941), har advar mot at skremmebildet av Russland både er feil og farlig, og fører til at vi mister kontroll over eget forsvar (Klassekampen 20. juni 2018). Hvorfor har det gått slik? «Jens Stoltenberg fjernstyrer Arbeiderpartiets sikkerhetpolitikk. At norske medier ikke retter søkelyset mot dette politiske og personlige dramaet, er ufattelig».

Begrunnelsen for omleggingen av norsk sikkerhetspolitikk er angivelig uberegnelig og aggressiv russisk opptreden; Annekteringen av Krim og konflikten i Øst-Ukraina samt støtte til Assad-regimet i Syria. I disse dager står NATO i en ny farlig konflikt der Tyrkia er i krig med Syria. Den norske generalsekretæren som sterkt medvirket til bombing av Libya, ber Tyrkia om tilbakeholdenhet.  

Trident Juncture-øvelsen som startet 25. oktober 2018, var et varsko om ny kald krig. 50 000 NATO-soldater øvde på forsvar av Norge. Mot hvem? I 2012 advarte utenriksminister Lavrov mot militariseringen av Arktis. Russland svarte på TJ med øvelsen i januar, rett nok av langt mindre omfang. Russlands forsvarsbudsjett er bare 8 prosent av NATOs og synker ytterliger.

Melodien er velkjent og heter opprusting. Mer penger til forsvar (to prosent av BNP høres puslete ut), flere (atom-)våpen, større muskler og høyere kjeftbruk. Kald-krigs-retorikken kan utløse ukontrollerte handlinger. En ledende høiremann i Finnmark vil nå ha natoøvelser i strid med tilbakeholden norsk basepolitikk, opp mot grensa. Langt mer beroligende var møtet med bonden Jakob Mikkelsen og historiker Einar Niemi i Ekko-serien.  De som ønsker å sette seg inn i hvor dette kan bære, les Jon Hellesnes’ bok om NATO-komplekset (Samlaget 2019)

På spørsmål om hvorfor Island ikke har noe militærvesen, svarte Vidgís Finnbogadóttir (89) som var teatersjef før hun ble president, slik en gang: Vårt forsvar er litteratur, billedkunst og musikk.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse