Finnmarkseiendommen skal reserveres for finnmarkinger, mens fjell- og utmarksstrekninger i Troms skal forvaltes til fordel for innbyggerne i begge fylkene. Det er ikke vanskelig å se urimeligheten i dette, skriver Tor Rekve. Bildet er tatt på fjellet over Reisadalen. Foto: Ola Solvang

Finnmarksloven og regionreformen

Leder og nestleder i For Finnmark har i et debattinnlegg i iTromsø fremholdt innvendinger mot regjeringens forslag om sammensetningen av styret til Finnmarkseiendommen (FeFo). Deres poeng er at fylkestingsrepresentanter fra Troms etter sammenslåing med Finnmark vil få innflytelse på valg av medlemmer til FeFo's styre. Det vil Randi Karlstrøm/Torill Olsen ikke ha noe av. Finnmarkslovens intensjoner - hevdes det - kan bare oppfylles ved å opprettholde Finnmark som et eget valgdistrikt, og hvor bare representanter fra denne valgkretsen skal kunne velges inn som medlemmer til FeFo's styre. 

Debattinnlegget vitner om manglende forståelse av Finnmarkseiendommen, FeFo's forvaltning og — ikke minst — konsekvensene av en sammenslåing med Troms fylke. Med det siste sikter jeg til at Finnmark, og Finnmark fylkes befolkning, ved en sammenslåing med Troms fylke vil få andel i betydelige fjell- og utmarksstrekninger i Troms fylke. Det er ingen prinsipiell fysisk forskjell mellom disse fjell- og utmarksstrekningene i Troms og FeFo's eiendom i Finnmark, men likevel skal FeFo's eiendom reserveres for finnmarkinger, mens fjell- og utmarksstrekninger i Troms skal forvaltes til fordel for innbyggerne i begge fylkene. 

Det er ikke vanskelig å se urimeligheten i dette, og det er kritikkverdig av Karlstrøm/Olsen ikke å nevne dette forhold med ett ord i debattinnlegget. Jeg ser ikke bort fra at man overhodet ikke har tenkt den tanken at også Troms har arealer av utmark og fjell som ikke skiller seg vesentlig ut fra FeFo's eiendom, og det håper jeg er korrekt, siden debattinnlegget ellers kritiserer regjeringens høringsnotat om endringene i Finnmarksloven som enten et «dårlig forsøk på bløff eller et uttrykkfor manglende kunnskap om Finnmarksloven og historia bak den». 

Det kan være på sin plass å se litt nærmere på Finnmarksloven, de områder loven omfatter og rettighetsregimet sammenlignet med hvorledes andre tilsvarende områder blir forvaltet:

FeFo's eiendom dekker de arealer i Finnmark som tradisj onelt er blitt betraktet som statens umatrikulerte grunn, og inntil Finnmarksloven ble vedtatt i 2005 ble forvaltet av staten gjennom Statskog. Det har vært reist innvendinger mot at FeFo's eiendom kan betraktes som statens eiendom. Særlig fra samisk hold har det med hjemmel i ILO-konvensjonen Vært fremholdt at store deler av F innmark har vært okkupert av reindriften, og at det derfor ikke er rettslig belegg for å påstå at FeFo's eiendom opprinnelig er statens eiendom. 

Denne debatten skal jeg ikke ta opp til nærmere vurdering i dette innlegget, utover å fremholde at Norges Høyesterett i saken om Stjernøya utenfor Altafjorden i 2016 ikke ga samene medhold i at deres bruk av Stjernøya ga hjemmel for å frata FeFo eiendomsretten til de omstridte arealer. Heller ikke forvaltningen av bruksretter på Finnmarkseiendommen er unndratt FeFo, og overtatt av de bruksberettigede - selv om disse i hovedsak er av samisk herkomst. Det følger av Høyesteretts dom fra 2018 mellom FeFo og Nesseby bygdelag m.fl. Jeg påstår ikke at disse avgjørelsene får gjennomslag overalt, og på hele FeFo's eiendom. Det er konkrete avgjørelser, men de gir en pekepinn om rettsoppfatningen som er verd å iaktta. Mitt poeng er å understreke at FeFo's eiendom i utgangspunktet ikke er annerledes enn statens umatrikulerte grunn - fjell og vidder - i andre deler av landet, med det unntak at man spesielt skal iaktta at samene gjennom langvarig bruk har opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark. Forvaltningen av disse rettighetene ligger dog under FeFo°s herredømme hvis ikke rettighetene er av en slik tyngde og omfang at de kan forsvare krav til eiendomsrett eller til eksklusiv rådighet over bruksretten. 

Statens umatrikulerte grunn sør for Finnmark kalles statsallmenninger. I likhet med FeFo's eiendom i Finnmark, som styres gjennom Finnmarkslovens regler, styres stats- allmenningene i Sør-Norge (sør for Nordland) av Fjelloven. Etter denne lov forvaltes statsallmenningen av fjellstyrer, og som velges i de kommuner som grenser opp til allmenningsstrekninger. Fjellstyrene forvalter statsallmenningene slik at den «vert brukt på ein måte som fremjar næringslivet i bygda og tek vare på naturvern og friluftsinteressene» (Fjelloven § 3). 

Dette er prinsipielt ikke vesentlig annerledes enn slik FeFo etter Finnmarksloven forvalter Finnmarkseiendommen. Det gis rettigheter for personer bosatt i kommunen og likeledes rettigheter for personer bosatt i Finnmark. Det som i både Fjelloven og Finnmarksloven er verd å merke seg er at ikke bare innbyggere i de enkelte kommuner, eller også i fylket, har rett til å utnytte ressursene. 

Det heter i Finnmarksloven - som i Fjelloven - at enhver har «adgang til jakt og fangst av småvilt og fiske i vassdrag med stang og håndsnøre samt plukking av multer til egen husholdning». Dette betyr at alle norske borgere har tilgang til den fornybare ressurs som ligger i jakt etter småvilt og fiske i vassdrag. Denne «adgang» - som etter mitt syn betyr «rett» - forvaltes på Finnmarkseiendommen av FeFo, og i statsallmenningene i Sør-Norge av fjellstyrene. 

Hvorledes blir det med rettighetene til statsallmenningene i Troms etter at Troms og Finnmark blir ett fylke? 

I dag har vi ingen særordning for disse statsallmenningene. Fjelloven gjelder ikke i Troms (og Nordland) og vi har heller ikke det regelsett som følger av Finnmarksloven. Forvaltningen til Statskog følger en utarbeidet forskrift om jakt, fangst og fiske på statsgrunn utenfor statsallmenning og et rundskriv åa departementet (LMD) om storviltjakt som prioriterer innenbygdsboende - i realiteten 60 %. Dette bregrep - innenbygdsboende - vil trolig bli tolket utvidende. Det betyr av Finnmarks innbyggere blir stilt på like fot med innbyggerne i Troms når Statskog skal forvalte sine ressurser i Troms, mens rundt 95 % av hele Finnmark skal reserveres innbyggerne i dagens Finnmark fylke. Troms fylkes befolkning skal ikke ha noen andel. Enda verre blir det når Statskogs forvaltning av statsallmenninger i Troms og Nordland får et nytt forvaltningsregime - noe som har vært foreslått i mange år. Enten blir Fjelloven innført (Norges Bondelags forslag), eller får vi trolig et regime etter modell av Finnmarksloven. 

I begge tilfeller blir Finnmarks nåværende befolkning urimelig og urettferdig for-fordelt i forhold til Troms - og jeg har vanskelig for å se noen god begrunnelse for dette. 

Jeg tilføyer at de samiske interessene i Troms' fjellstrekninger ikke kommer til å bli dårligere ivaretatt om vi flytter oss sør av FeFo's eiendom og ut av Finnmarksloven. I Kåfjord «Svartskogen» i Manndalen, fikk innbyggerne, som i hovedsak representerte samer, medhold i at deres bruk var så dominerende at de vant eiendomsrett til «Svartskogen». Den rettslige vurdering - enten man er på FeFo's eiendom eller i Troms - vil ikke falle vesentlig annerledes ut. Det avgjørende i Troms og Finnmark vil være vanlige norske tingsrettslige begreper, men hvor det for samiske interesser skal bygge på samisk syn og holdninger til eiendomsrett og bruk. Dette er også i tråd med lLO-konvensjonens regel om at det skal tas hensyn til en folkegruppe som den samiske så langt angår sedvaner og sedvanerett. Denne regel - så langt den rekker - gjelder enten man er i Finnmark eller i Troms. 

Forslaget fra For Finnmark har ingen støtte i en rimelig fordeling av ressursene i de to fylkenes fjell- og utmarksstrekninger. Det kan derfor ikke tas alvorlig.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse