Annonse
Det har utvilsomt skjedd en hestehandel som Finnmark vil komme tapende ut av, skriver foretakstillitsvalgt Ole Ingvald Hansen i Fagforbundet ved Finnmarkssykehuset. Foto: iFinnmark

Hvor er forarbeidet gjort? Hvor er medvirkning fra fagmiljøene og hvor er prosessen?

For Finnmark virker dette nå som «brent jords taktikk», minst mulig skal være igjen i fylket.

Det var med stor forundring jeg som foretakstillitsvalgt for ansatte i Finnmarkssykehuset leste i media at det i forbindelse med den nye regjeringsplattformen foreslås at fylkets største kompetanseorganisasjon administrativt skal legges inn under UNN.   Dette kom som lyn fra klar himmel, hvor er forarbeidet gjort? Hvor er medvirkning fra fagmiljøene og hvor er prosessen?

Den borgerlige regjering har som politikk og prestisje å sentralisere mest mulig, uavhengig av om det er fornuftig eller ikke. Politireformen er ett av mange eksempler på det siste.  Hvis man tror at flytting av administrativ kompetanse ut av fylket vil gagne finnmarkingene, så er man rimelig lettlurt.  At regjeringen har så lite tiltro til Finnmark er en stor skuffelse.   Jeg har nå i ettertid fått mange reaksjoner fra miljøet på UNN, som er svært skeptisk til dette forslaget, dette vil ikke gagne noen, verken i Finnmark og Troms.   Vi vet jo fra før av at når ting blir slått sammen, så blir ikke 1 + 1 = 2.  Nei, bitter erfaring viser da at 1 + 1 = 1,7.  Det betyr at trange økonomiske kår vil bli bare enda verre, mindre midler som skal fordeles.

Ledelse må man ha, og jeg er klar på at lokal tilknyting er viktig, både for å kjenne utfordringene, og for å kunne gjøre noe med dem. Det blir ikke mindre «byråkrati» som enkelte tror. Større organisasjoner krever faktisk mere ressurser for styring og oversikt. Det man nå gjør er å flytte kompetanse fra Finnmark til Tromsø. Nå vil det bli bruk for «satellitter» og mer byråkrati.

Omorganiseringer bør skje innenfra, og ikke i form av tvangstiltak som blir kastet over bordet. Miljøene både i Finnmark og på UNN er svært skeptisk, og dette er ikke noe godt utgangspunkt. Tvangsekteskap finner man i regimer man vanligvis ikke vil forbindes med.

Det har utvilsomt skjedd en hestehandel som Finnmark vil komme tapende ut av. Finnmarkssykehuset har vært opptatt av desentraliserte tjenester. Godt utbygget ambulansetilbud. Man har i tillegg til de to somatiske sykehusene etablert funksjoner både i Tana, Karasjok og Alta. Dette er det motsatte av den sentraliseringspolikken dagens regjering forfekter.

Det er ikke bare i Finnmark man sliter med dagens regjering og deres sykehuspolitikk, man er at det er aksjoner landet rundt. Vi har nå fått en regjering som ikke er for folk, men imot. De har nok etter hvert innsett at de vil ryke ved neste stortingsvalg, her er også meningsmålingene klare. Derfor jobber de under høytrykk for å få sentralisert mest mulig, og helst på en måte som gjør det utfordrende å rette opp. For Finnmark virker dette nå som «brent jords taktikk», minst mulig skal være igjen i fylket.

Det kan bli vanskelig å snu noen når det er prestisje og ikke fornuft som styrer. Man kan allikevel håpe at noen kan ta til fornuft, og høre på fagmiljøene i Finnmark og UNN. Hvis ikke, vil pasientene bli den store taperen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse