Annonse
Elektrifiseringen av Norge vil kreve anslagsvis 30-40 TWh økt strømbruk frem til 2040, ifølge myndighetens og våre egne beregninger. Det tilsvarer 20-25 prosent av dagens norske kraftproduksjon, skriver Knut Kroepelien.

Fire nøkler til en elektrisk fremtid

Norge er den siste tiden kommet enda nærmere visjonen om å ta en global lederposisjon som det første fornybare og fullelektriske samfunn i verden. Fem år etter at Equinor noe motvillig ble pålagt å elektrifisere Utsira-høyden, har de nå på eget initiativ økt tempoet for elektrifisering av norsk sokkel slik at 40 prosent av klimagassutslippene kuttes innen 2030.

Tilsvarende ser vi at transportsektoren stadig øker ambisjonsnivået enten det gjelder elektriske biler, busser, ferger, tog eller fly. Fastlandsindustrien har dessuten et veikart som innebærer omfattende omlegging fra fossil energibruk til strøm og hydrogen.

Norge må gjøre dette for å oppfylle våre klimaforpliktelser i Paris-avtalen og EØS-avtalen. Ellers har vi ingen troverdighet når vi forventer det samme av andre land. Men like viktig for et land med en promille av verdens utslipp, er det at vi utvikler teknologiske og markedsmessige piloter som verden kan ta videre i stor skala. Det er dette som er klimalederskap og grønn konkurransekraft i praksis.

Elektrifiseringen av Norge vil kreve anslagsvis 30-40 TWh økt strømbruk frem til 2040, ifølge myndighetens og våre egne beregninger. Det tilsvarer 20-25 prosent av dagens norske kraftproduksjon. De siste ukene har mange stilt spørsmål om hva det vil koste både økonomisk og miljømessig å få økt kraftproduksjon på plass.

Svaret er at fornybarnæringen står klar til å levere nok kraft til en lav kostnad og uten store nye naturinngrep. Både NVEs og våre analyser bærer bud om et fortsatt nordisk kraftoverskudd i 2040, hvis vi henter ut potensialet i energieffektivisering og skånsom utvikling av vann- og vindkraft.

Nøkkelen til energieffektivisering er særlig bygningsmessige forbedringer som oppveier økt etterspørsel som følge av velstandsøkning og befolkningsvekst. Nøkkelen til ca. 10 TWh ny regulerbar vannkraft er et endret skattesystem hvor grunnrenteskatten ikke stopper de marginalt lønnsomme prosjektene. Nøkkelen til 10-15 TWh vindkraft på land er et velfungerende konsesjonssystem som bygger på det nye kunnskapsgrunnlaget om naturmiljø fra Miljødirektoratet og NVE. Nøkkelen til 5 TWh havvind er gode FoU-ordninger tilsvarende det Hywind Tampen har fått.

I tillegg kan vi supplere med fjernvarme og solkraft, samt rimelig vindkraft gjennom kabler og nett fra våre naboland. Og vi må bruke strømnettet smartere enn vi gjør i dag. Da kan vi fullelektrifisere Norge uten at kostnadene skyter i været og uten å rasere norsk natur. Skattebetalere og industrikunder trenger ikke å betale for dyre støttesystemer, slik de fleste andre land hemmes av.

Dugnaden er i gang. Vi i fornybarnæringen skal gjøre vår del av jobben. Men myndigheten må ta tak i vannkraftens skattebetingelser og starte opp igjen konsesjonsbehandlingen av vindkraft hvis regnestykket skal gå opp.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse