Annonse
Vår ikoniske troféfisk, ferdafisken skrei, som selv kommer svømmende CO2-fritt fra Barentshavet og inn i våre garn, den pakker og sender vi fullastet av fossilt fly-fuel over hele verden, skriver Arnt Ryvold. Innfelt fiskeriminister Geir-Inge Sivertsen. (Foto: Torgrim Rath Olsen / NFD)

Fisken, vår verden og vi

Brødtekstbilder: 
Du ser det sikkert selv, og som fiskeriminister, at dette er galskap, skriver Arnt Ryvold til fiskeriminister Geir-Inge Sivertsen om Norges karbonkrevende fiskeeksport. (Foto: Nærings- og fiskeridepartementet)
Vår sjømatforsyning til verden, transportert med maksimal klimabelastning, er mest for klodens velfødde mennesker.

– Kondolerer med jobben som fiskeriminister, Geir-Inge Sivertsen! - hadde jeg tenkt å skrive, men snur det likevel om til Gratulerer! På grunn av våre enorme muligheter, hvis du og verden likevel kan knekke koden for vår aller største utfordring, klodens klima-likevekt for menneskeheten, vi som har tronet øverst av alle arter og gitt oss selv jobben som jordens forvaltere helt fra Det gamle testamente.

Store ord, javisst. For nå bestyrer du et av landets (og verdens) viktigste departementer, det som for søringer til nå har vært et tulledepartement for fjerne og sære nordlendinger à la Oluf. Men takket være klodens mørke skyer, er du nå blitt verdens mest relevante fiskeristatsråd.

Det handler om våre rikeste ressurser i fiske og hav, den nye oljen, som ofte sagt. Det vi skal leve av som rik nasjon. Men også det som kan rammes hardt av det ditt departement i særlig grad har fått som utfordring, nemlig klimaskiftekonsekvensene. De vi snarest bør ta inn over oss, fordi de er på vei inn i vårt hverdagsliv og arbeidsliv, så nytt og ubekvemt at all vår ære og vår makt kan bli oss akk, så skambelagt. Det må vi snarest innse, i all vår langreiste kortsiktighet. For nå, Sivertsen, Solberg og Rotevatn, reises tinderader langs vår kyst av etiske dilemmaer, der vi istedenfor å bygge landet alene, for maksimal egenvinning, må innarbeide verden som naboer vi moralsk tvinges å ta hensyn til i klimaperspektiv.

Vi har alllerede erfart det, før klimaskiftet ble tema i dagligtalen. Den gang oljeprisen gikk til bunns og pilene for fortsatt vekst pekte samme vei. Arbeidsplasser ble utradert og økonomi satt på vent. Snart er samme fenomen på vei tilbake, bare mye bredere, og nå som en boomerang-effekt av klimaskiftet. Det skiftet vil igjen ramme våre største naturressurser, havnæringer som fiske, oppdrett og foredling, i transport og til eksport, det som er ment å være vår viktige inntektsbase heretter.

Havet, Sivertsen, hele havet og klodens velferd er nå også på ditt bord. Samme hav som Solberg og Røkke har vist sin grønnskimrende omsorg for. Ikke minst havet lengst mot nord, det vi fanger og oppdretter mest fisk fra. Og det er ikke småtteri Norge eksporterer, helt uten bærekraft, til sivilisasjonens skade og mulige kollaps. Sjømat Norge fortalte på nyåret at vår fiskerinasjon i 2019 eksporterte 36 millioner sjømatmåltider ut av Norge – HVER DAG. Målt i mengde per år blir det vel 13 milliarder måltider. 

– Ja, se, det viser at verden trenger vår mat, innvender du sikkert. Sant nok, men ikke helt. Vår fisk er også verdens dyreste. Og siden så mange ikke har råd til den, ser vi et paradoks: Vår sjømatforsyning til verden, transportert med maksimal klimabelastning, er mest for klodens velfødde mennesker. Og ironisk nok: Vår ikoniske troféfisk, ferdafisken skrei, som selv kommer svømmende CO2-fritt fra Barentshavet og inn i våre garn, hele nordnorge-kysten på langs, den pakker og sender vi fullastet av fossilt fly-fuel over hele verden. I tillegg kommer all innenlandsk distribusjon av norske fiskemengder, også i det enkelte mottakerland. For Norge, som verdens beste forvalter av fiskebestander, er sviket mot klodens klima mer og mer grinende. Fordi det samtidig underkommuniserer fiskens skjulte pris; vår klodes klima satt i spill, med temmelig mye på spill i skjebnetungt følge: undergraving av klodens bærekraft.

Og det er mer. For det er ikke bare eksport-transporten som Norge tilsøler verdens reneste fisk med, ved overforbruk av diesel og jet-fuel for fly. Det samme gjør også vår egen verdens mest moderne havfiskeflåte, med trålere store som hurtigruta og motorer som spyr ut diesel i vårt på forhånd tilsølte Arktis, klodens første område for varslet klimaforverring. Samme høyteknologisterke trålerflåte stimer kysten på langs i full fart tur-retur Barentshavet med sitt store dieselmaskineri. Og allermest fisker de langreist, lengst mot nord og lengst til havs. Om bord har de økende antall langreiste billigarbeidere fra Øst-Europa, som mannskap. Samme arbeidskraft har også fiskeindustrien flust av. Mens frossenfisken landes på svære, kraftkrevende fryseterminaler og dels videresendes til Kina for bearbeiding der, til porsjonspakninger som sendes tlbake til våre frysevaredisker. Slik diskrediterer vi oss selv til å burde bli diska fra klimakvote-logistikken. Ikke fordi jeg eller andre sier og mener det, men fordi verden vil vite å protestere på vår skinnhellige klimavennlighet, så lenge vi bedriver vårt dieseldrevne svik mot klodens bærekraft.

Samtidig ser vi Ola Lukkeøye i alle landets media som ukritisk rapporterer månedlige eksporttall med applaus for nye fiske-rekorder. Den siste, store rekorden er nokså fersk: 100 milliarder i eksportverdi for 2019. Og målet for 2050 er 200 milliarder. Flott, hvis bare fiskens klima-avtrykk kunne minimaliseres bratt med nullutslipp, til bærekraft. Du ser det sikkert selv, og som fiskeriminister, at dette er galskap så lenge vi allerede kan anse 1,5-gradersmålet for tapt, trolig også det kritiske 2-gradersmålet. Nesten hver dag forteller vær og klima selv hvor bakpå vi er og hvor liten tid vi har til å redde det. Derfor vil du oppleve at ditt departement blir et fokuspunkt for verdens vaklende bidrag for å unngå klimageddon, det udefinerte, men fryktelige vippepunkt. Som hvis det passeres, ikke lenger kan mestres av oss mennesker, men brått kan forvandles til klimavillskap i fri utfoldelse.

Og når vi først fokuserer på nordklodens bidrag til klimaforverring, trenger vi bare ta et halvt steg tilside for fisken og se at Norge – og ikke minst Nord-Norge – fortsatt lever i lykkerus over turisteksplosjonen som utfolder seg vinterstid, og aller mest fra Lofoten og nordover. En stor del av disse langreiste er opplevelsesturister med fly fra fjerne østen, som sørves lokalt hos oss med motordrevne opplevelsestilbud i naturen. Slike klima-kleine fotavtrykk ligner tettheten av et reintråkk over vidda, og er like lite bærekraftig i vårt høye nord. Og egentlig er helt unødvendig, om vi tenker klima. Får slike fakta fotfeste world-vide, står mye på spill og mye for fall. Tenk bare på hvor smertelig vi fikk erfare verdensopinionens kraft, da selfangstmotstanden som vi først bare rista på hodet av, la selfangsten død som viktig næringsvei.

For pessimisisk, sier du kanskje. Ja, men også nei; velbergunnet pessimisme er blitt selvforskylt nødvendig og derfor på sin plass. Ubegrunnet optimisme, teknologioptimismen inkludert, er en drøm det er altfor uforpliktende nok av til å kunne lites på, fordi den ikke bygger på en samlet innsats av en samarbeidende verden. Vi må alle tåle innstramming i vårt rikes rikdom. Det kan bli smertefullt. Men tar vi smerten, åpner vi også for optimismen. For løsninger finnes, også i teknologien, såsant hensyn til miljøet er vårt felles første pri.

– Etter oss kommer syndfloden, fleipa elskerinne Madame de Pompadour til sin franske konge Ludvik den femtende, som istedenfor å ta til alvor mot truende fare, bare fortsatte å feste. Er det det vi også holder på med, i en klimakrisetid? Til vi alle ender i Syndloden folk flest. De som tror, men ikke ser.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse