Annonse

Vi må ikke ta fordelene med EØS-avtalen for gitt

Å diskutere endringer i EØS-avtalen mens EU er preget av Brexit er en farlig manøver. Vi må ikke ta fordelene med EØS-avtalen for gitt.

Fiskeri- og havbruk omfattes ikke av EØS-avtalen, på samme måte som norsk landbruk heller ikke omfattes av EØS-avtalen. Likevel er EØS-avtalen viktig for sjømatnæringa, slik Jonas Gahr Støre og Cecilie Myrseth (AP) nylig påpekte i en kronikk.

I en stadig mer urolig verden er EU-markedet en trygg havn for handelen med sjømat fra Norge. Dette erfarte vi når det kinesiske markedet i 2010 nærmest over natta ble stengt for norsk laks og enkelte andre sjømatprodukter og ikke minst når det russiske markedet en augustdag i 2014 ble helt stengt for norsk sjømat. Inntil dette skjedde var Russland det største markedet for sjømat fra Norge.

Når Storbritannia ventelig forlater EU i slutten av mars i år, vil andelen av norsk eksport reduseres vesentlig. I 2018 ble det eksportert sjømat for samlet 66 milliarder kroner til EU, mens det til Storbritannia alene ble eksportert sjømat for 6,2 milliarder kroner i 2018. Markedet i Storbritannia vil ganske sikkert bestå i 2018, men det vil ikke gjøre betydningen av EU og EØS-avtalen mindre, slik det synes som Geir Adelsten Iversen fra SP forsøker å forfekte i en kommentar til Støre og Myrseths kronikk. I skrivende stund er den fremtidige adgangen til Storbritannia forbundet med stor usikkerhet, noe som gjør EU-markedet og EØS-avtalen enda mer viktig.

EØS er så langt fra perfekt; vi har tollhindringer til EU-markedet som langt på vei umuliggjør eksport av bearbeidet sjømat til EU. Vi har ikke vern mot antidumping- og subsidietiltak, med de konsekvenser dette hadde for eksporten av laks og ørret til EU på store deler av 1990- og 2000-tallet.

Gjennom Protokoll 9 til EØS-avtalen fikk imidlertid EFTA-landene tollfritak for en del produkter av torsk, sei, hyse, blåkveite og kveite. Disse fiskeslagene fikk 0-toll for både fersk og fryst. Før EØS-avtalen var det en toll på 12% for torsk, mens sei og hyse hadde 7,5% toll.

Like viktig for sjømatnæringen er veterinæravtalen, som er en del av EØS. Med denne avtalen er handelen mellom Norge og EU fritatt fra veterinær grensekontroll og attestkrav. Dette i motsetning til handel med tredjeland, der varer må gjennom grensekontroll og må følges av et helsesertifikat fra Mattilsynet. Veterinæravtalen sikrer en sømløs grensepassering for om lag 150 vogntog med sjømat daglig. Veterinæravtalen gir oss også felles regelverksutforming. Det har stor verdi for sjømatnæringa at regelverksutforming på matområdet skjer i et fellesskap i EØS-området. Norge får muligheter til å påvirke rammevilkårene for import av sjømatprodukter til det største markedet vårt. Alternativet vil være at Norge får status som et tredjeland ved eksport til EU.

Norske styresmakter kan selvsagt åpne opp for tilgang på utenlandsk arbeidskraft også uten en EØS-avtale. Sjømatnæringa vil likevel gå glipp av den tryggheten som EØS-avtalen gir på dette området og som betyr at en unngår potensielle omkamper om tilgang på arbeidskraft som er heilt nødvendig, særlig i distriktene.

Det står respekt av den politiker som vil reforhandle EØS-avtalen med sikte på å få til en bedre avtale. En bedre avtale for sjømatnæringen vil blant annet trolig medføre at Norge må lempe på vernet landbruket har mot konkurranse fra EU-produsenter. Å diskutere endringer i EØS-avtalen mens EU er preget av Brexit er en farlig manøver. Vi må ikke ta fordelene med EØS-avtalen for gitt. Tusenvis av lønnsomme arbeidsplasser i sjømatnæringa står i fare om vi svekker tilgangen til vårt klart største og viktigste marked. En frihandelsavtale kan ikke erstatte EØS-avtalen. Handelskrig og et svekket WTO gjør oss tvert i mot mer avhengig av EØS-avtalen enn noen gang.          

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse