Det virker som om politisk redaktør Skjalg Fjellheim forsøker å tilpasse fortellingen om et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja sitt eget narrativ om by mot land. Om distriktene som ikke ble hørt. Men sannheten er at på Arbeiderpartiets landsmøte i helgen lyttet man, endelig, nettopp til distriktene. Til kommune som vil bli mest berørt av en oljeutbygging. Til de som sa nei, skriver Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg.

Fjellheim i spagaten

Det som er felles i samtlige av disse kommentarene er en historiefortelling om et AUF som har fått (for mye) gjennomslag. At de store byene i nord er blitt for lik Oslo, og at de ikke forstår hva som rører seg i distriktene. Da er det verd å minne om Nordlys’ egen lederartikkel før stortingsvalget i 2017.

De siste dagene har Nordlys publisert en rekke kommentarer fra politisk redaktør Skjalg Fjellheim om vedtaket fra Arbeiderpartiets landsmøte om et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Under titler som «Det gjør vondt i spagaten» og «Bjørnar Skjæran er kastet inn i ei heksegryte» forsøker Fjellheim å analysere både hvorfor Arbeiderpartiet snudde i saken, og hvilke betydning det kan få. Det må sies å være en rimelig svak analyse.

I sine kommentarer konkluderer Fjellheim blant annet med at «de store byene i nord, Bodø og Tromsø, er på kollisjonskurs med partilagene i distriktene», at «Avstanden mellom AUF i Akershus og Hammerfest Arbeiderparti har blitt mye større enn før, og nesten uoverstigelig» at «Skjæran har sammen med en annen sterk nordnorsk Ap-profil, Bodø-ordføreren Ida Pinnerød, spilt en sentral rolle i det Aps tillitsvalgte i industrien mener har endt med full kapitulasjon overfor AUF»  og at «Når det skal gjøres kompromisser mellom by og land, og fløyer som ikke har mye til felles, risikerer man å miste en tydelig profil, og velgerne går til andre partier».

Det som er felles i samtlige av disse kommentarene er en historiefortelling om et AUF som har fått (for mye) gjennomslag. At de store byene i nord er blitt for lik Oslo, og at de ikke forstår hva som rører seg i distriktene. Da er det verd å minne om Nordlys’ egen lederartikkel før stortingsvalget i 2017. Da skrev de «Å tvinge gjennom boring i Lofoten, Vesterålen og Senja - mot nordlendingenes vilje - vil føre til en alvorlig svekkelse av samfunnsaksepten for oljenæringen i landsdelen. Det er også åpenbart en tapersak for partiene som går i bresjen for å gjennomføre boring».

Arbeiderpartiet gikk som kjent til valg på å åpne havområdene utenfor Lofoten i 2017, eller, som Nordlys kalte det – de gikk til valg på å tvinge gjennom en boring her, mot nordlendingenes vilje. Motstanden mot oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er nemlig ikke noe storbyfenomen, og har heller aldri vært det. Motstanden har alltid vært størst lokalt. Nettopp derfor nektet Arbeiderpartiets egen ordfører på Røst å drive valgkamp for partiet i 2017 – fordi de ville tvinge gjennom et vedtak som ikke ble støttet lokalt – i distriktskommunene. Og resultatene fra valget i 2017 i nord tydet ikke akkurat på at Arbeiderpartiet hadde en vinnersak i spørsmålet om oljevirksomhet utenfor Lofoten.  

Når Fjellheim skriver om hvordan Nordland Arbeiderparti til slutt vedtok å legge kravet om konsekvensutredning vekk i 2018, er det viktig å huske at fylkespartiet gjorde det motsatte i 2017 – til tross for protestene fra de lokale Arbeiderpartilagene i Lofoten. De ønsket at fylket fulgte deres vedtak lokalt, og at Nordland skulle følge både Arbeiderpartiet i Troms og Finnmark, som da hadde gjort tydelige vedtak mot petroleumsvirksomhet i området.

Videre skriver Fjellheim også at oljekampen ikke handler om Oslo mot resten, men at «I Tromsø og Bodø minner det politiske kartet nå mer og mer om Oslo. Det vil si: En høyt utdannet befolkning, med mange jobber i offentlig sektor.» Mener Fjellheim denne beskrivelsen dekker befolkningen på Røst, Værøy, Sortland eller Øksnes? Dette er alle kommuner som har Arbeiderpartilag som har gått mot en åpning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for petroleumsvirksomhet.

Samtidig er det verd å minne om at denne saken gikk til avstemning på landsmøtet. Der tidligere avstemninger har vært om lag 2/3 av stemmene i favør oljetilhengerne, var det på årets landsmøte kun 20-30 delegater som stemte for å holde på vedtaket om konsekvensutredning fra 2017. Det viser at vedtaket er langt mer samlende enn tidligere landsmøtevedtak.

Da Arbeiderpartiet endelig snudde, og avgjorde spørsmålet om oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja en gang for alle, lyttet de til folket. Både til de i distriktene og de i byene. Det er et vedtak som har bred støtte, både i folket generelt og blant AP-sine velgere i nord spesielt.

I all hovedsak virker det som om Fjellheim forsøker å tilpasse fortellingen om et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja sitt eget narrativ om by mot land. Om distriktene som ikke ble hørt. Men sannheten er at på Arbeiderpartiets landsmøte i helgen lyttet man, endelig, nettopp til distriktene. Til kommune som vil bli mest berørt av en oljeutbygging. Til de som sa nei.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse