Annonse
Norge er for tolerant, grensekontrollen for dårlig og forvaltningen fra statens side for svak, skriver John Gustavsen om fisketurismen. Foto: Ola Solvang

Fjordangrep fra fisketurister

Over 600 havanlegg driver fisketurisme i Norge. Kriminell adferd ødelegger nå næringas anseelse.

Speed-fiskerne kommer med proviant og utstyr som ikke er kjøpt i Norge, går løs på kystfolks livsgrunnlag og forlater landet kjapt.

For ett år siden kunne vi lese at smuglingen av turistfiske nå var oppe i ni tonn filet, en fordobling fra året før. Dette var målinger tatt ved tollstasjoner under stikkprøver. Tollsjefene Atle Joakimsen og Tom Olsen i Tollregion Nord har karakterisert beslagene som “toppen av isfjellet”. I år er tallet på smuglertonn gått ned. Tolletaten kan ikke gi noe svar. Har smuglerne funnet nye metoder for å unngå loven? Har de fordelt fangstene på “venner”? Er det opprettet nye smuglerveier, til lands, sjøs eller i luften? Enkelte aktører oppgir at de har kjøpt fisk, og kan legge fram papirer som kan være betalte med tvilsomme penger?

Fiskeridirektoratet krever nå innrapporterting av turistfangstene. NTB/Tidens krav kunne 13. juli fortelle at 372 000 torsk og 319 000 sei var fanget og beholdt. Tall for kveite, steinbit og uer er ikke oppgitt. Men 409 000 fisk var sluppet ut. 4 900 turer var uten fangst. Kan vi stole på tallene? Arbeidsplasser! svarer kystpolitikere som vil berge kommuner med svak økonomi. Spørsmål: arbeidsplasser for hvem? Ihvertfall ikke for kystfiskerne.

Myndighetene har bagatillisert fisketurismens urene farvann. Naturressurser fører ofte til allmenningens tragedie. Da Helga Pedersen i 2006 fikk senket filetkvoten fra 25 til 15 kilo, skrek NHO Reiseliv opp om rasering av arbeidsplasser i turistfisket. Fiskeriminister Per Sandberg ville i 2016 fordoble kvoten.

Tallet på lovlig registerte havfiske- og laksefiskeanlegg er henholdsvis 609 og 183.  Nord- og Sør-Trøndelag hadde 140, Nordland 85, Troms 72 og Finnmark 105. Forskningsrådet hevdet i 2009 at 2 958 tonn ble tatt i Nord-Norge. Et innlegg i Fiskeribladet Fiskaren 13. mai i år hevdet at antall fiskere nærmer seg en million i året med opptatt volum 100 000 tonn.

Hasvik er bare en av finnmarkskommunene som har merket seg tilstrømminga av lykkejegere. Majoriteten av turister opptrer anstendig, men lokalbefolkninga merker seg en ubehagelig utvikling. Kommunen var i en dramatisk situasjon i 2002 da tre fiskeribedrifter gikk konkurs og ledigheten spratt opp 25 prosent. Tallet på gjestedøgn på Sørøya var beskjedne 1000. Nå var det behov for nytenkning. Etter at fisketurismen ble introdusert, var tallet i 2015 steget til 47 000. Ordfører Eva Husby var begeistret over den seriøse reiselivsnæringa som haddde satset på turistfiske. Men hadde samtidig merket seg såkalte “cowboyer”. 

Fiskerne Simen og Hans Petter Rasmussen har fortalt om flere tilfeller der fastboende har registert gjester ved uregistrerte anlegg som frakter ut langt større kvoter enn de lovlige 15 kg. pr. hode. Også i denne kommunen har utenlandske eiere kjøpt forlatte hus og satt i gang. (Dagbladet 29/5-2017).

Observatører i finnmarkskommuner forteller om en ny utvikling. Det strømmer til turister, gjerne fra Øst-Europa, de kommer i biler med stor motorkraft, tilhenger og en speedbåt, setter disse på sjøen og drar ut med mange personer ombord. I Nordkapp ble det servert en ny variant av fiske i kontakt med lokale innbyggere, utsetting av krabbeteiner. En fortalte om hurtiggående båter med avansert utstyr som opererer fra land, fisker intenst, skjærer og pakker filet, forlater avfall og søppel, og stikker. Lensmannskontoret i Nordkapp kan bekrefte meldinger om en fiskecamp ved Porsangnesset, men at denne var forlatt da politiet kom til.

Uregisterte aktører som opererer i stor stil, betaler verken skatt eller merverdigavgift. Speed-fiskerne kommer med proviant og utstyr som ikke er kjøpt i Norge, går løs på kystfolks livsgrunnlag og forlater landet kjapt. Fiskeridirektoratet, Skatt Nord, Tollvesen, Politiet, Arbeidstilsynet og Miljøvernavdelinga i fylket har en jobb å gjøre. Så også media.

Tyske turister har vært hyppige gjester ved turistfiskeanlegg i nord. De har utvilsomt bidratt til at mange arbeidslasser er skapt. Noen er også tatt som smuglere i stor stil. Elke og Volker Schell har 42 ganger besøkt Finnmark. 20. juli stod de fram i avisa Ságat: “…mange turister er ekstremt opptatt av store fangstmengder som kan føres ut av Norge. Disse fisker ikke for opplevelse og dagens mat, men for salg i hjemlandet og vinterforsyning.”

Ekteparet var i sommer vitne til fem bobiler som kom. Gummibåter ble satt ut og rigget med motorer. Turistene fisket hele natta. Rasteplassen så etterpå ut som en slaktearena. Da de fem bobilene dro, brukte ekteparet Schell spade for å spa slog, rygg og hoder i fjæra. Volker mente at disse turistene tok opp mange hundre kilo fisk. Han har også opplevd at uhederlige samarbeidspartnere “utsteder dokument på at det som overstiger ulovlige fangstkvote, framlegges som kjøpt fisk. Blir det kontroll på grensa, er den ulovlige fangsten dermed omgjort til noe som er “lovlig”.

Det tyske gjesteparet stadfester det mange har påpekt: Norge er for tolerant, grensekontrollen for dårlig og forvaltningen fra statens side for svak. Fiskeriminister Per Sandberg varslet i fjor at nye regler ville tre i kraft før årets sesong og at kontrollen skulle skjerpes. En pressemelding fra Regjeringen av 22. juni i år varslet å aksjonere mot åpenbar kriminalitet.

Men - er Sandberg handlingslammet i sørlandsvarmen?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse