Annonse

Flere og gode lærere med desentralisert lærerutdanning

En rapport fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) i 2015 estimerte at Norge i 2020 vil mangle 3.430 grunnskolelærere.

Om alle studieplassene i Nord-Norge var fylt med lærerkandidater, vil man likevel ikke klare å dekke landsdelens behov for lærere. Dette er urovekkende.

En rapport fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) i 2015 estimerte at Norge i 2020 vil mangle 3.430 grunnskolelærere. Rapporten sier ikke hvor denne lærermangelen vil komme. I sentraliseringas tidsalder vet vi at det vil skje i distriktskommuner og regioner uten tilbud om lærerutdanning. Dessverre er dette allerede merkbart. Antakelig er tallet høyere enn det SSB da estimerte.

Universitetene og høgskolene strever med å rekruttere lærerstudenter. Studieplasser står tomme på universitetscampusene i Tromsø og Bodø. Om alle studieplassene i Nord-Norge var fylt med lærerkandidater, vil man likevel ikke klare å dekke landsdelens behov for lærere. Dette er urovekkende.  

Den skolepolitiske debatten i Norge styres ofte av sentrumsområdenes behov. Krav om flere lærere i klassen og spesiell fagkompetanse hos enkeltlærere kan lettere imøtekommes der lærerutdanningene foregår, der studentene begynner sitt voksenliv og får sin første yrkespraksis. I drakampen om de nyutdanna lærerne ligger det dermed an til at skoler i distriktene blir tapere.

Det er godt dokumentert at personer som ellers ikke vil flytte til f.eks. Tromsø, Bodø eller Oslo for å studere på heltid, kan gjennomføre ei desentralisert utdanning med glans. Slik har vi gjennom flere tiår fått bl.a. gode sykepleiere, vernepleiere og lærere til distriktene. Det er gledelig at UiT Norges arktiske universitet nå tilbyr desentralisert lærerutdanning i Alta, Hammerfest, Kirkenes og i Nord-Troms. Nord universitet har liknende tilbud i Nesna og Mo i Rana. Men store deler av landsdelen, inkludert UiT-campusene i Harstad og Narvik, får ikke trekke nytte av slik tilrettelagt lærerutdanning. 

For Midt-Troms-regionens vedkommende er Studiesenteret Finnsnes nå i ferd med å inngå avtale om desentralisert lærerutdanning med Høgskolen i Sørøst-Norge. Dette går sikkert greit nok både for studenter, involverte skoler og kommuner, men det skaper et uheldig brudd med en region som står nært sitt eget universitet.

Som medlem av UiT-styret er jeg kjent med utfordringene som ligger i det å etablere desentraliserte utdanninger. Tidligere fikk høgskolene litt ekstra drahjelp fra staten til slik satsing. Denne er nå helt borte. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen berørte det aller viktigste ved desentraliserte tilbud da han nylig fikk presentert den nye modellen for lærerutdanning i Finnmark. Han sa: “Dette er et kjempebra prosjekt. Den tryggeste måten å få finnmarkingene til å jobbe i Finnmark er å utdanne dem i Finnmark.“ 

Bedre programerklæring kan ikke formuleres for å hamle opp med lærermangel og det praksissjokket som synes å ramme campus-utdanna lærere. At utdannerne i et desentralisert tilbud får innsikt i et større praksisfelt, i et mangfoldig skole- og samfunnsliv, det bør gi ekstra bonus og kvalitet. 
Minister, det du har lært og mener om lærerutdanning i Finnmark, det må føres videre fra denne prosjektmodellen til kloke, faste og nasjonale grep i utdanningspolitikken! 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse