Økt lærertetthet handler ikke bare om at elvene skal få bedre karakterer, men også at barna og ungdommene skal oppleve sosial tilhørighet og trygghet på skolen, skriver Mona Fagerås. Foto: Colourbox

Flere lærere gir en bedre skoledag for alle

SV vil gjøre overfylte klasserom til historie. Skal vi løfte norsk skole til det nivået elevene fortjener, må lærerne ha mer tid til hver elev. Historien viser at vi har rett.

Flere lærere vil bedre kunne se og følge opp hver enkelt, og ha bedre mulighet for å skape et godt og inkluderende skolemiljø for alle.

Fram til 2003 hadde norsk skole et krav om et klassedelingstall som regulerte maks antall elever i en klasse. Da denne ble fjernet – av Høyres Kristin Clemet - ble det vanskeligere å etterprøve at ressurser ment til skolene faktisk ble brukt der. Dette medførte at lærerne i snitt fikk flere elever de skulle følge opp. Hvor mange elever det er pr lærer varierer stort, og prinsippet om likeverdig opplæring brytes hver dag.

Med flere elever i klassen får læreren mindre tid pr elev. Mindre tid pr elev betyr at undervisningen i mindre grad blir tilpasset den enkelte. Skoleflinke elever får ikke nok utfordringer og kjeder seg på skolen, og det blir mindre tid til å følge opp elever som sliter, enten det er faglig eller på andre måter. Når elever sliter i grunnskolen, øker risikoen for å falle fra i løpet av videregående. Prioriteringen i tidlige år gir altså konsekvenser gjennom hele livet.

Da SV hadde kunnskapsministeren, innførte vi en tilskuddsordning der ungdomsskoler med lave skoleresultater og store klasser ble tilført 600 ekstra lærere over en fireårsperiode. Ordningen resulterte i redusert behov for spesialundervisning, mens elevene fikk en fin økning i antall grunnskolepoeng (eksamen + standpunktskarakter).

Andre forsøk har demonstrert at mindre klassestørrelser har redusert frafallet i videregående. Økt lærertetthet handler ikke bare om at elvene skal få bedre karakterer, men også at barna og ungdommene skal oppleve sosial tilhørighet og trygghet på skolen. Flere lærere vil bedre kunne se og følge opp hver enkelt, og ha bedre mulighet for å skape et godt og inkluderende skolemiljø for alle. Derfor har SV sammen med elever, lærere og foreldre lenge kjempet for at hver lærer i snitt skal ha maksimalt femten elever i første til fjerde klasse, og maks tjue elever i femte til tiende.

I prinsippet er det bred enighet om at det trengs flere lærere, men det er stor uenighet om hvordan vi skal komme dit. Regjeringen Solberg har så langt bevilget 1,3 mrd kr for å øke lærertettheten på 1.-4.trinn, noe som må bety at også de anser dette som viktig. Problemet er imidlertid at satsingen ikke virker. Lærertettheten i skolen har gått ned, og midlene går åpenbart ikke dit de skal. Dette viser at pengene må følges av tydelige forpliktelser til kommunene, slik det skjedde før 2003. Det er denne forståelsen som ligger bak SVs krav om nasjonal lærernorm.

Det er gledelig at KrF nå drar i samme retning, og budsjettavtalen med regjeringen er et stort skritt i riktig retning. Men kampen for økt lærertetthet er nok ikke over med dette. Motkreftene er store. Jeg registrerer at statsministeren og kunnskapsministeren bidrar til å skape usikkerhet om regjeringens vilje og evne til å implementere ordningen. SV vil derfor fortsatt være i front - sammen med elever, foreldre og lærere – i kampen for at en nasjonal lærernorm på skolenivå kommer helt i havn.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse