Annonse
Vi er nå halvveis i en plan i tre steg for mindre plastutslipp fra nordnorske kunstgressbaner. I løpet av vinteren har vi arrangert kurs i hele landsdelen som viser hvilke tiltak som virker for å holde plastgranulatet på kunstgresset, skriver Sparebankens rådgivere Ragnhild Dalheim Eriksen og Geir Bakkevoll.

Flere på banen - for havets skyld 

I løpet av året vil vi invitere landsdelen med på flere ulike tiltak, både de som fjerner den eksisterende plastforurensningen og de som reduserer framtidige lokale bidrag til dette globale problemet.

For de som eventuelt trodde det: Nordlendinger tar ikke enkelt på spørsmålet om plast i havet. Det vet vi, for vi har spurt. Da vi laget strategien bak Samfunnsløftet, kom det mange ønsker som dette: «Vi må ta vare på vår enestående natur! Bidra med støtte for å gjøre noe med plastproblemene i havet!» Vi spurte Nord-Norge om hvordan vi best kan bruke samfunnsutbyttet til å utvikle landsdelen. Blant de 10.000 svarene vi har fått og lest, er det mange som ber oss prioritere tiltak som tar vare på den nordnorske naturen - særlig i havet. Et annet innspill begrunner det slik: «Dette er spesielt viktig for landsdelen hvor mye av verdiskapningen er basert på et friskt miljø i havet».

Starter på fotballbanen

For å redusere andelen mikroplast i havet, bør vi begynne på land - og vi må spille på lag. Norske miljømyndigheter anslår at plastgranulat fra kunstgressbanene er den nest største kilden til utslipp av mikroplast i Norge, men kanskje ikke om et år - og i alle fall ikke i Nord-Norge.

Miljødirektoratet sier nemlig også at det er mulig å redusere utslippet fra kunstgressbaner med hele 98 prosent. Den muligheten holder vi nå på å realisere sammen med Norges Fotballforbund - og ikke minst de nordnorske fotballklubber og kommuner som eier og drifter de 190 kunstgressbanene i Nord-Norge. Mange er allerede med, men vi trenger enda flere på banen, bokstavelig talt.

Plastløft i 2019

Vi møter disse oppfordringene med å invitere landsdelen med på et plastløft i 2019, årets prioriterte tema i Samfunnsløftet. Dette temaløftet kommer i tillegg til de fem kategoriene som gjelder for hele treårsperioden: Arena, innovasjon, ungdom, lokalsamfunn og kunnskap. Vi har satt av 10 millioner kroner til dette arbeidet, også fordi det bidrar til framtidig nordnorsk verdiskapning at vi reduserer forurensingen i vår sårbare og salgbare natur.

Plastkorn på badegulvet

Vi er nå halvveis i en plan i tre steg for mindre plastutslipp fra nordnorske kunstgress. I løpet av vinteren har vi arrangert kurs i hele landsdelen som viser hvilke tiltak som virker for å holde plastgranulatet på kunstgresset. For disse små kornene kan fly med vinden og renne bort med vannet. Aller mest synlig er det kanskje hvor vanlig det er at plastgranulatene blir med spilleren hjem til gangen, badegulvet eller inn i vaskemaskinen.

Øverst på lista over tiltak som forebygger dette, står en fysisk barriere rundt banen. Eventuelle snødeponi utenfor banen må også ha en slik barriere, og et fast dekke under. Andre tiltak er å hindre at kornene følger med vann fra banen. Da blir kummer og filter viktige verktøy. For å sørge for at spillere ikke tar med seg granulat fra banen, bør banen også ha rister og renseområder for klær og sko. Det er summen av disse tiltakene som ifølge Miljødirektoratet kan redusere utslippet fra kunstgresset med 98 prosent, og de er derfor kjernen i regelverket som etter hvert kommer på området. 

Fotballforbundet kartlegger

Etter disse innledende seminarene jobber Norges Fotballforbund akkurat nå med å kartlegge tilstanden, mulige tiltak og kostnader for den enkelte bane. Rapporten fra fotballforbundet følger så med når fotballklubben eller kommunen søker Samfunnsløftet om støtte til å gjennomføre disse tiltakene. Så langt har vi rundt 30 nordnorske fotballklubber og kommuner med på dugnaden. Vi har dermed en plan for å samle opp og forebygge spredning av plastgranulat fra 40 nordnorske kunstgress. Vi ønsker søknader fra enda flere, og har fire millioner igjen i potten til de som blir med på denne viktige jobben.  

Alternativ til plastgranulat

Jobben på fotballbanene er bare første trinn i plastløftet. I løpet av året vil vi invitere landsdelen med på flere ulike tiltak, både de som fjerner den eksisterende plastforurensningen og de som reduserer framtidige lokale bidrag til dette globale problemet. Innenfor de faste kategoriene av Samfunnsløftet vil vi også prioritere søknadene på dette feltet.

Det gjelder ikke minst fotballklubber som vil prøve alternativer til plastgranulat i kunstgresset. For selv om verken Miljødirektoratet eller Norges Fotballforbund ser en erstatning som nå kan anbefales for alle typer baner, vil vi bidra til at vi hele tiden vet hva som er de beste og mest miljøriktige løsningene, også for fotballbaner i et nordnorsk klima.

For som Marit fra Bodø skriver i sitt innspill til Samfunnsløftet: «Vi har egentlig ikke noe annet valg enn å prioritere naturen først. Det slår tilbake på oss sjøl om vi ikke gjør det. Det vet alle nå. Plasten åpner øynene våre!»

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse