Annonse
En svært utbredt løgn som advokat Johansen nesten forbrilsk prøver å holde liv i gjennom sitt innlegg, er at det er fire likeverdige byer på Helgeland. Sannheten er at Mo i Rana er større enn de tre andre til sammen, skriver artikkelforfatteren. Foto: Arne Forbord/Rana Blad

Men de færreste flinke folk blir værende i Sandnessjøen

Mye av essensen i advokat Johansens innlegg er at ingen flytter til Mo i Rana på grunn av byens urbane kvaliteter alene. Det skal han gis medhold i

I advokat Arne Johansens innlegg i Nord-Norsk debatt hos Nordlys 8. desember er jeg utnevnt som sistemann i Rana-juristenes hylekor. I den anledning har jeg noen bemerkninger til min profesjonskollega i Sandnessjøen. 

I sin søken etter å underbygge løgnen om at det er fire likeverdige byer på Helgeland, slår advokat Johansen fast at det er et solid juridisk miljø i Sandnessjøen. I følge Tilsynsrådet for advokatvirksomhet er det fire advokater i Alstahaug. Dette tallet alene stemmer ikke overens med bildet advokat Johansen prøver å male av arbeidsmarkedet i Sandnessjøen. Han skriver at han flere ganger har rekruttert flinke folk til byen, men hvorfor teller listen da bare to advokater ved hans kontor hvor han utgjør den ene? Til sammenligning er det i Mo i Rana i følge samme register 24 advokater, altså seks ganger flere. I tillegg kommer flere tingrettsdommere, flere politiadvokater og flere andre offentlig ansatte jurister. I fare for at advokat Johansen skal anse også dette faktagrunnlaget for navlebeskuende selvopptatthet, vises det for øvrig til at det er registrert 26 advokater i Bodø. Advokat Johansen viser på sin side til totalt syv jurister hos to advokatfirma i Sandnessjøen. Foruten de nevnte fire advokater, må de øvrige tre jurister Johansen viser til i så fall være advokatfullmektiger. Dette er jurister under opplæring som utøver juridisk bistand i en annen advokats navn og som ofte er i starten av karrieren hvor etablering av familie og hjem ennå ligger foran dem. Det er da med skuffelse en kan konstatere at med få unntak har deres forgjengere kommet til Sandnessjøen, jobbet seg opp litt erfaring og kost seg i den flotte naturen rundt byen ett par år, før de har dratt videre når de skulle etablere seg. Det er derfor for så vidt riktig at det er mange gode grunner til at flinke folk vil til Sandnessjøen, men de synes verken å være mange nok eller gode nok til at disse folkene blir værende der. Dette er nok også årsaken til at advokat Johansen flere ganger de siste årene har holdt på med rekruttering.

Disse fire advokatene med tilhørende fullmektiger utgjør i følge Johansens målestokk et solid juridisk miljø. Ut fra denne målestokken lurer jeg på hvilke juridiske miljø som ikke er solide? Hvor solid er fagmiljøet rundt advokat Johansen når over halvparten av hele miljøet hadde forsvunnet om han avviklet sitt kontor i morgen? Hadde de tre gjenværende over gata fremdeles vært et solid fagmiljø? Jeg er også spent på hvordan Johansen vil karakterisere de nevnte juridiske miljø på Mo og i Bodø ut fra denne målestokken. For å dra en noe tabloid sammenligning til et helsefaglig miljø, som denne debatten jo handler om, er et sykehus med fire leger og tre turnusleger neppe å regne for et solid fagmiljø. Det tror jeg ingen vil mene, heller ikke Johansen eller Helgelands øvrige befolkning. 

Videre er hans egen etablering av et helt nytt advokatkontor da han flyttet til Sandnessjøen, en god illustrasjon av partnerarbeidsmarkedet i byen. Da kona som sykepleier flyttet til Sandnessjøen, var det tilsynelatende ikke tilstrekkelig med arbeid for hennes høyt utdannede mann om han ikke laget den selv. For det det fantes neppe noen offentlige stillinger han kunne søke eller etablerte advokatkontor han kunne bli en del av. Han måtte derfor lage arbeidsplassen sin selv, og det har han klart med bravur og suksess. Men vi kan ikke forvente at alle samboere til sykepleiere ved ett nytt sykehus i Sandnessjøen skal være gründere og gjøre det samme. Et annet poeng, som medkorist advokat Charlotte Nordbakken skriver, så må en by være stor nok til at folk med høyere utdanning kan bytte jobb og ikke er låst til en jobb resten av livet. Jeg er usikker på hva advokat Johansen som jurist skulle funnet på i Sandnessjøen om advokattilværelsen skulle vise seg å ikke være noe for ham. Kjenner jeg han rett hadde han nok klart seg, men igjen kan ikke alle forventes å lykkes like bra som Johansen. 

Mye av essensen i advokat Johansens innlegg er at ingen flytter til Mo i Rana på grunn av byens urbane kvaliteter alene. Det skal han gis medhold i og er nok helt riktig. For det er ikke de urbane kvaliteter ved Mo som alene er avgjørende for om folk kommer hit. De er derimot en blant flere faktorer som samlet sett gjør Mo akkurat stor nok. For det er totalpakken ved en by som er avgjørende for om folk flytter dit, hvor blant annet arbeidsmarked, kommunikasjoner, urbane kvaliteter, helsetilbud osv. inngår. Når Mo da er tre ganger større enn Sandnessjøen, vil denne totalpakken nødvendigvis se annerledes ut her enn der. Forskjellene i størrelsen på de jurdiske miljø er et tydelig eksempel på at Johansens oppfatning av at Mo er sammenlignbar med Sandnessjøen, ikke stemmer helt. I så fall må også Bodø inkluderes i Johansens sammefatning av nord-norske småbyer. Et annet eksempel er at dagens sykehus er den største arbeidsplssen og hjørnesteinsbedriften i Sandnessjøen. På Mo er arbeidsmarkedet et helt annet og sykehuset vil her være en av flere nødvendige brikker for å fortsette utviklingen som regionhovedstad, og ikke et distrikspolitisk sysselsettingstiltak. På samme måte som de urbane kvaliteter ikke er avgjørende for om jurister flytter til Mo, så er heller ikke sykehuset det. Men fravær av sykehuset vil være god nok grunn til at de ikke flytter hit. På samme måte som det ville vært i Bodø og Tromsø. Da er ikke totalpakken god nok lengre. 

En svært utbredt løgn som advokat Johansen nesten forbrilsk prøver å holde liv i gjennom sitt innlegg, er at det er fire likeverdige byer på Helgeland. Sannheten er at Mo i Rana er større enn de tre andre til sammen. Salten har sitt Bodø, Troms har sitt Tromsø og det er på tide at sannheten om at Helgeland har sitt Mo i Rana kommer frem i lyset. Dette er kanskje den viktigste kommunikasjonsjobben som må gjøres i tiden fremover opp mot Helse Nord og helseminister. 

Advokat Johansen runder av sitt innlegg med å etterlyse bruk av samfunnsanalysen som er utarbeidet av Helgelandssykehuset som bakgrunnsdokumentasjon, når vi skal diskutere de samfunnsmessige konsekvenser plasseringen av sykehus på Helgeland vil gi. Om man følger oppfordingen hans og undersøker dette, vil man raskt finne Ressursgruppens anbefaling. De mente at den eneste byen på Helgeland som kan levere nok rekruttering til nytt sykehus er Mo i Rana. Deres konklusjon om at det bør bygges ett stort sykehus på Mo er bygget på deres analyse at totaltilbudet i byen, og ikke dens urbane kvaliteter alene. I tråd med Ressursgruppens analyse er min påstand at de andre byene på Helgeland per i dag ikke har en totalpakke som gjør at vi kan regne med at folk med høyere utdanning flytter dit og blir der, hvilket gjør at advokat Johansen til stadighet må ut å rekruttere nye flinke folk.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse