Annonse
NORSK GASS: Gassfabrikken til Eqinor fra Snøhvit-feltet ligger på Melkøya i Hammerfest. Etter å ha blitt realisert gjennom en større skattepakke, er produksjonen nå svært lønnsom. Foto: Finnmark Dagblad

Flokken er på jakt igjen

Oslo-pressen er på jakt igjen, denne gang er byttet den norske industrien.

At Oslo-kommentariatet løper i flokk, er ingen nyhet. Det dukker alltid opp en ny sak, der man kan stå distansen ut sammen og bekrefte hverandre rundt leirbålet. Den siste saken er korstoget mot norske industriarbeidsplasser.

Budskapet fra den nesten samstemte Oslo-pressen er at Stortingets skattepakke til oljenæringen var mer eller mindre bortkastet. Alternativt en slags svindel. De ledende stemmene er de politiske redaktørene i Aftenposten og Dagbladet. Jeg synes det er vanskelig å lese dem annerledes enn at den norske oljenæringen bør avvikles i sin helhet så raskt det lar seg gjøre.

Og når Stortinget velger å ikke lytte til dem, ser det ut til at de tar det som en slags personlig fornærmelse. Da gjør de et stort nummer av at Arbeiderpartiet snakker med fagforeninger i privat sektor. Ja, er det ikke uutholdelig at et arbeiderparti snakker med arbeidere.

Men Stortinget består av representanter fra hele Norge og ikke bare fra Oslo. De har hatt dialog med sine velgere. Og fått beskjed om at situasjonen i Norge er som følger: Massearbeidsledigheten banker på døra. Aldri har Norge trengt sine eksisterende industriarbeidsplasser mer enn akkurat nå. Som politikere må dere gjøre hva dere kan for å sikre at folk har en jobb å gå til.

Det finnes nå stadig færre igjen i Oslo-pressen med et noenlunde realistisk forhold til verdiskapning. Braanen i Klassekampen er et unntak, det samme gjelder Skartveit og Aglen i VG og Hustad i Dag og Tid. Ellers er syltynt.

Sannsynligvis er det et tegn på den innkapslingen vi over tid har sett i Oslo. Med et kommentariat som fremstår som mer og mer avsondret fra norsk virkelighet. Reiseforbudet under korona-krisen har for alt vi vet bidratt til å forsterke dette.  

Den lengste reisen har i måneder gått fra Akersgata og Marienlyst, og hjem til egen bolig et annet sted i Oslo. Verdal, Sandnessjøen og Hammerfest er lysår unna, for ikke å si galakser. Slike steder som legger fundamentet for det vi lever av i Norge.

Vi ser også hvordan Oslo-kommentariatets kampanje blir fulgt opp av et skred av Oslo-professorer, som pøser på med kronikker i de samme avisene. Om at det grønne skiftet må skje i morgen. Og at pakken til industrien er til hinder for omstilling. Nesten samtlige av dem er helt trygge både på egne lønninger og egen pensjon. Det er mer enn hva norske industriarbeidere i privat sektor kan skilte med.

Den taktfaste marsjen fra pressen i Oslo, viser med all mulig tydelighet at tiden for de såkalte riksmediene er forbi. Oslo-mediene tilbyr en smal og belærende analyse av Norge og norsk arbeidsliv. Nyansene og den alternative forståelsen mangler. 

Hvis Oslo-pressens kampanje mot norske industriarbeidsplasser skulle vise seg å være et ekko av de rådende mentale kartene blant hovedstadens eliter, kan det hende Norge virkelig er ille ute. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse