FLYTTING: Britt Husstad Krakelis far og onkelt mistet livet under krigen og står oppført på minnemonumentets navnetavle. Krakeli er en av mange som vil ha monumentet tilbake til sin tidligere plass i Kirkeparken. Foto: Ragnhild Gustad

Flytt monumentet tilbake

Å utfordre menneskers følelser på dette området, er både unødvendig og uanstendig.

Hvis et minnemonument ikke passer inn i planene, er det planene det er noe i veien med.

Det er skapt en del unødvendig støy i forbindelse med oppgraderingen av Kirkeparken i Tromsø. Mange tromsøværinger, særlig eldre folk, har reagert på at minnemonumentet over innbyggere som falt under 2. verdenskrig, er flyttet fra Storgata til langt mindre synlig plass ved Bankgata.

Nå har formannskapet bestemt at kommunestyret skal vedta den endelige plasseringen av monumentet. Dermed må man anta at det kommer tilbake til den gamle plassen i nordvestre hjørne av parken.

Det er nok de som mener at dette ikke er noen stor sak, og at flyttingen er lite å bli provosert av. Men for de som mistet sine kjære under krigshandlingene, er monumentet, med navnetavlen over de omkomne, svært viktig. Mange av dem som mistet livet ble aldri funnet, og monumentet er derfor som en gravstein å regne. Slike støtter flytter man ikke på sånn uten videre.

Byens befolkning har gledet seg over den høyst nødvendige oppgraderingen av Kirkeparken, og resultatet er blitt riktig bra. Endelig har vi fått en park og et pent grøntareal som omslutter domkirken på alle kanter.

Men landskapsarkitekturen kan ikke trumfe alt. Og hvis et minnemonument ikke passer inn i planene, er det planene det er noe i veien med. Det er vanskelig å forstå hvorfor det var nødvendig å flytte på dette monumentet. At det i sin tid fikk plass ut mot Storgata, var jo nettopp fordi man ønsket at det skulle være mest mulig synlig.

Vi trenger dessverre også i dag å bli minnet om 2. verdenskrig, selv om den tok slutt for 73 år siden. Vi har ikke lov til å glemme hvorfor den oppsto, og hvilke uhyrlige konsekvenser ekstreme ideologier kan få. Mange ofret livet i kampen mot nazismen, de som er navngitt på minnetavlen i parken, er noen av dem. Å vise dem respekt ved å la et minnemonument stå i fred, er det minste vi kan gjøre.

Enten landskapsarkitektene liker det eller ikke, det ligger symbolikk over flyttingen til et mindre trafikkert og synlig sted. Det blir av mange tolket som degradering av monumentet, og mangel på pietet og respekt for de omkomne og deres pårørende.

Etter initiativ fra kommunestyrerepresentant Gunnar Pedersen (H), har saken nå havnet på politikernes bord, og skal opp i kommunestyret så snart den er utredet. Det siste bør ikke ta lang tid. Slik saken har utviklet seg, er det bare rett og rimelig at kommunens øverste organ vedtar plasseringen, og flytter monumentet tilbake til sin gamle plass.

Å utfordre menneskers følelser på dette området, er både unødvendig og uanstendig.

 

 

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse