At de mest utsatte av alle Tromsøs innbyggere, de utviklingshemmede barna og deres slitne foreldre, havner i den situasjonen de nå er i, er tungt å fordøye. Foto: Inger Præsteng Thuen

Flyttingen av de sårbare barna

Dersom det skulle vise seg at det i stor grad er økonomiske årsaker som har lagt føringene i denne saken, er det etter vår mening helt uhørt. Vi imøteser uansett en ærlig granskning.

Så nyttet det altså ikke med et klart vedtak i kommunestyret. Det var i marsmøtet kommunestyret grep inn og fikk stoppet den planlagte flyttingen av de utviklingshemmede barna til en ny lokasjon for avlastningsboliger. Barna skulle etter planen flyttes til ledige arealer på Seminaret. Men både foreldre og fagfolk på området hadde pekt på at disse ungene allerede hadde vært gjenstand for seks flyttesjauer på ti år. Samt det faktum at de under alle omstendigheter skal flyttes igjen om to år.

Det er her snakk om en gruppe barn der flere er særdeles sårbare for skiftende miljøer og omgivelser rundt seg. «For mange er dette en psykisk belastning som vil gi økt uro», sa en av de foresatte til Nordlys. Styremedlem Oddny Johnsen i Norsk forbund for utviklingshemmede, NFU Tromsø, pekte på at tilvenningsperioden er svært ulik fra person til person. For noen kan det ta et helt år eller mer for dem som trenger stor stabilitet.

Kommunestyret lyttet til fagfolk og fortvilte foreldre og så det helt urimelige i denne prosessen. De folkevalgte satte foten ned. Men hva hjalp det? To dager etter kommunestyremøtet ble vedtaket kjent ugyldig. Bakgrunnen var at Brann og rednings-etaten ble sendt på visitt til boligene på Berglund og i Iver Walnums vei, som var avlastningstilbudet disse familiene hadde. Etter denne visitten ble boligene begge steder kjent ubrukelige som fortsatt avlastningsboliger. Og kommuneadministrasjonen underkjente vedtaket som var gjort i kommunestyret.

Nå skal altså barna til Seminaret likevel. Det nyttet ikke at politikerne prøvde å hindre at denne sårbare gruppen ble kasteballer i det kommunale systemet. Dette er en svært underlig historie. For da Nordlys i mars henvendte seg til Brann- og redningsetaten fikk vi opplyst at det ikke var noe ved brannsikkerheten som tilsa at barna måtte flytte. Men en måned senere melder så samme etat at byggene ikke kan brukes som avlastningsboliger. Det må være lov å be kommuneadministrasjonen om en redegjørelse for hvordan denne prosessen har vært og hvem som er ansvarlig for en svært spesiell og viktig avgjørelse. Å erklære et lovlig gjort vedtak i kommunestyret for ugyldig, er ikke akkurat hverdagskost.

Men slik situasjonen er nå, ser det ut til at barna og deres foreldre uansett blir den tapende part. Det er usigelig trist og man må kunne spørre hvorfor konsekvensene har blitt slik de nå avtegner seg. At de mest utsatte av alle Tromsøs innbyggere, de utviklingshemmede barna og deres slitne foreldre, havner i den situasjonen de nå er i, er tungt å fordøye.

Det er de folkevalgte og de kommunale tjenestene som sitter med ansvaret og skal sørge for hjelp og omsorg til dem som trenger det aller mest. I saken om disse barnas skjebne er det bare tapere. Etter vår mening bør politikerne be om en redegjørelse som kan avdekke hvorfor situasjonen har blitt slik den har blitt. Det er helt nødvendig med en evaluering som kan gi lærdommer for ettertiden. Alle parter vil tjene på at en slik kartlegging blir gjennomført. Dersom det skulle vise seg at det i stor grad er økonomiske årsaker som har lagt føringene i denne saken, er det etter vår mening helt uhørt. Vi imøteser uansett en ærlig granskning.

Nordlys sine lederartikler blir skrevet av mediehusets redaktører og faste kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse