Annonse
Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX

FNs barnekonvensjon til det beste for barna

FNs barnekonvensjon fyller 25 år i dag. Gratulerer med dagen!

Konkrete saker forteller oss at også i Norge har vi en vei å gå.

FNs Barnekonvensjon ble vedtatt enstemmig i FNs generalforsamling 20. november 1989 etter et forarbeid på ti år, der 43 land og mer enn 50 humanitære og frivillige organisasjoner deltok. Konvensjonen betegnes med rette som «barnas grunnlov», idet den utdyper og konkretiserer barna menneskerettigheter, til forskjell fra de voksnes. Barnekonvensjonen er den av alle FNs konvensjoner for verdenssamfunnet som har størst tilslutning. Kun tre av landene i verden har ikke gjort den gjeldende i eget land.

Stortinget inkorporerte i 2003 barnekonvensjonen som norsk lov, med forrang foran andre norske lover. Det vil si at dersom barnekonvensjonen gir barna bedre rettighetsvern enn andre lover i særlige saker, skal barnekonvensjonen gjelde. Det er her særlig prinsippet om barnets beste oftest blir satt på spissen. Saker om de lengeværende asylbarna i Norge er et slikt eksempel.

Fylkesmannen i Troms startet «Sjumilssteget for barn og unges beste» i 2009. Det var første fylke i landet som tok barnekonvensjonen på alvor ved å legge til rette for praksis i alle Tromskommunene. Dette arbeidet har skapt så mye nasjonal interesse at Regjeringen har gitt Fylkesmannen oppdrag å spre Sjumilssteget til alle landets fylker. Arbeidet ledes av tromsømannen Eivind Pedersen, en senior i Norge hva gjelder barnevern og barns rettigheter. Sjumilssteget er blitt en suksessoppskrift om hvordan barnas rettigheter blir gjort praktisk og anvendbar i lokalmiljøene. Kommunene i Troms har vært foregangskommuner i så måte. Sjumilssteget har også skapt internasjonal interesse, og skal nå tas i bruk i Murmansk fylke i Russland.

De siste ukers fokus på manglende trygghet for barn, det være seg risiko for overgrep av ulik karakter, mangelfull varsling og handtering av varsel om omsorgssvikt eller mobbing, så vel som politiets kritikkverdige handtering av konkrete saker forteller oss at også i Norge har vi en vei å gå. Jeg gleder jeg meg over at vi i Tromsø har en Politimester med stort fokus på barnas trygghet, og et Barnehus som utgjør en solid innsats for barns rettssikkerhet og domstolenes handtering av slike saker.

Fokus i Troms på Barnekonvensjonen har hatt stor betydning for barns rett til å bli hørt og få sagt sin mening, både i egen sak, men også i for eksempel plansaker i lokalmiljøet. Ved å henvende seg både til fagfolk i kommunene og til politisk og administrativ ledelse, så vel som til barna selv gjennom blant annet ungdomsrådene og til frivillige organisasjoner, er det blitt økt forståelse og et bredere samarbeid om den gode oppvekst for barna. Alle kommunene i Troms har nå Ungdomsråd, noen også organer som Barnas og ungdommens kommunestyre. Selv om vi fortsatt kan bli bedre, er det langt oftere enn før blitt en selvfølge at barna på ulike måter skal tas med i det som skjer lokalt. Uttrykket «ingenting om oss – uten oss», er en formulering som kommer fra våre ungdomsråd og som viser barn og unges vilje til å delta i samfunnsutviklingen.

Også andre rettigheter er i rask bedring. Barneverntjenestene er faglig og bemanningsmessig styrket. Voksne bidrar til å forebygge, avverge, oppdage, reagere og behandle vold mot barn. Gradvis åpnes det for et mer aktivt liv for barn med funksjonsnedsettelser. Nesten alle barna har plass i barnehagen som, ved siden av familien, uten tvil er blitt samfunnets aller viktigste oppvekstarena.

Stortinget har vedtatt at barnas gjennomgående rettigheter er grunnlovsfestet i § 104:

«Born har krav på respekt for menneskeverdet sitt. Dei har rett til å bli høyrde i spørsmål som gjeld dei sjølve, og det skal leggjast vekt på meininga deira i samsvar med alderen og utviklingssteget.Ved handlingar og i avgjerder som vedkjem born, skal kva som er best for barnet, vere eit grunnleggjande omsyn.Born har rett til vern om den personlege integriteten sin. Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for utviklinga til barnet og mellom anna sjå til at det får den økonomiske, sosiale og helsemessige tryggleiken som det treng, helst i sin eigen familie.»

25 år med Barnekonvensjonen er vi kommet langt, men fortsatt lever 1600-1700 barn i Troms i en fattigdomssituasjon. Barn mobbes i skolene uten at voksne gjør noe med det. Derfor må det psykososiale miljøet i skolene fortsatt være i fokus. NAV viser manglende fokus på barna, selv om hensynet til nettopp barna er presisert i lovverket de forvalter. Svikt hos politiet og hjelpeapparatet viser at mye fortsatt må forbedres.

Bare 60 prosent av de ansatte i barnehagene har pedagogisk utdanning, og kompetanseutvikling i sektoren må prioriteres for å oppnå tidlig innsats for barna. Det er for sent å behandle tidligere forsømmelser når ungen kommer i skolen. Et engelsk ordtak som Utdanningsdirektøren i Troms, Ingrid Hernæs, ofte bruker er «it is easier and cheaper to build a child, than to repair a broken man».

Intensjonene i Sjumilssteget og Barnekonvensjonen er ikke et tidsbegrenset prosjekt. De går aldri ut på dato. Alle norske lover, også Barnekonvensjonen, skal alltid være i fokus både i heimen, i skoler og barnehager, i kommunale og statlige tjenester, i idretten og i alle våre humanitære og frivillige organisasjoner. I Røde Kors har vi det høyt på agendaen.

Min bursdagshilsen er et velkommen til barnas beste. Også de neste 25 årene!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse