Den eneste vei ut av det klimamessige uføre er jernbaneutbygging i Nord-Norge. Skal Norge overholde klimaforpliktelsene så må transportløsningene i landsdelen planlegges i samsvar med dette. Nasjonen Norge har rett og slett ikke noe valg, skrive Einar Sørensen. Foto: Colourbox

FNs klimakrav forutsetter Tromsbane innen 2030

Det er en tragedie at ingen tunge nordnorske stemmer har sett det som nå kommer. Hverken Universitetet i Tromsø der man i 50-års jubileumsrus snakker høyt om samfunns-ansvar, ikke fra Polarinstituttet, ikke fra de ledende politikere, næringsliv – ja, heller ikke fra naturvern- og klimaorganisasjonene. 

De neste ukene og månedene vil norsk høstdebatt som vanlig være preget av en tradisjonell krangel om hvordan vi skal bruke statsbudsjettmilliardene. Det er veldig synd, fordi den aller viktigste saken i høst er klima – og etter at klimapanelet i FN slo nød alarm  mandag 8. oktober,  har vi ikke noe valg.

De globale utslipp må reduseres med 45 prosent fra 2010-nivået innen 2030 for å unngå at den globale temperaturøkningen overstiger de kritiske 1,5 grader, som all vitenskap nå slår fast er grensen for det vår sivilisasjon tåler. Øker temperaturen med kun 0,5 grader i tillegg, så er slaget tapt. Som en samlet global kunnskapsverden sier det: «Act now, you idiots!»

Det er en krystallklar beskjed til de arktiske områdene der den negative utviklingen skjer to-tre ganger raskere enn i resten av verden. Og det heller ikke nødvendig å se seg spørrende rundt om etter løsninger. Ikke i Norge eller her nord. Vi har allerede lagt på bordet et av de viktigste tiltak for å innfri vår del av kravet fra FN om tiltak for å unngå en temperaturøkning på 1,5 grader globalt.

Løsningen er Tromsbanen, og for de av oss som i lang tid har slåss for denne banen har 2030 vært et mål tidsmessig. Det er sammenfallende med det FN krever. Hvor mye vi enn skulle ønske en jernbane fra nord til sør i Nord-Norge, så er det eneste realistiske alternativ Tromsbanen fra Narvik til Tromsø med en linje Bjerkvik- Harstad, sammen med dobbeltspor på Ofotbanen.  Det er ingen tvil lenger: Jernbanen må på plass innen 2030!

Dessverre er klimasaken underkommunisert. Heller ikke i de såkalte innspills konferanser om jernbane nord for Fauske som Jernbanedirektoratet nå gjennomfører er klima noen stor sak.  Jernbanedirektoratet skal legge frem sin rapport for Stortinget våren 2019.  Innen da må vi ha klima som første prioritet.

Skulle det fortsatt være noen tvil, så sier disse fakta alt om hva vi står foran. Regjeringens klimamål ikke kan gjennomføres i Nord-Norge, fordi det ikke vil være mulig å redusere klimautslippene i en landsdel totalt avhengig av   veibasert transport. Troms fylkeskommune sier det samme i sin klimastrategi for 2015-2025.  Mens nasjonal transport representerer 25-30 prosent av alle utslipp, så er den 50-60 prosent i nord. I tillegg er den sterkt økende på grunn av den eksplosive veksten i sjømatnæringene.

Men nå vet vi alle at det er utenkelig å stanse transport i Nord-Norge enn si utbygging av sjømatnæringene. Likeledes at Norge   er bundet av klimaforpliktelsene i Paris-avtalen. Skal regjeringen innfri disse mål ved ekstraordinære krav til klimakutt kun i Sør-Norge, kanskje kombinert med store klimaavgifter på nasjonal transport, pluss kjøp av fripass for klima utenlands?

Naturligvis er det ikke mulig å dele landet inn i soner der f.eks. den nordligste delen er fritatt for utslippsregningen. Det hverken vil eller skal resten av Norge finne seg i.  Problemet er da hvordan skal man stille seg til  en landsdel der det ikke finnes alternativer hverken for flytrafikken enn si bruk av store og små kjøretøyer på veiene.

Den eneste vei ut av dette klimamessige uføre er   jernbaneutbygging i Nord-Norge. Skal Norge overholde klimaforpliktelsene så må transportløsningene i landsdelen planlegges i samsvar med dette.  Nasjonen Norge har rett og slett ikke noe valg.

La oss også slippe henvisning til at dette har vi ikke råd til. Det er nok å se på Havbruksfondet der regjeringen for inneværende år har delt ut 2,7 milliarder kroner til fylkeskommuner og kommuner engasjert i sjømatnæringen. Beløpet representerer 80 prosent av overskuddet ved fremtidig vekst i næringen. Staten tar selv 20 prosent av dette overskuddet. Den andelen kan staten uten videre låse fast til jernbane i nord, fordi dette er en utgift til egen inntekt ved at moderne transport muliggjør fremtidig vekst i sjømatnæringene.

På 10 år har vi dermed dekket en stor andel av kostnadene ved Tromsbanen og dobbeltspor Ofotbanen. Valget er enkelt: «Klima og Tromsbanen, to sider av samme sak». Planlegging og utbygging må fremskyndes slik at vi i 2030 kan ønske toget velkommen til Tromsø.

Det er en tragedie at ingen tunge nordnorske stemmer har sett det som nå kommer. Hverken Universitetet i Tromsø der man i 50-års jubileumsrus snakker høyt om samfunns-ansvar, ikke fra Polarinstituttet, ikke fra de ledende politikere, næringsliv – ja, heller ikke fra naturvern- og klimaorganisasjonene. 

Denne tausheten er fra nå uakseptabel. Da blir de tause også medskyldige i en ødeleggende utvikling som våre barn og barnebarn vil forbanne oss for at vi ikke gjorde noe med til tross for at vi hadde mulighetene.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse