Annonse
Illustrasjon: Colourbox / Nordnorsk debatt

Det fødes ikke barn til et ulykkelig samfunn - så enkelt, så brutalt

Det blåser en voldsom sentraliseringsvind over landet. Den øker i styrke og har en retning som skaper virvler og voldsomme kast.

Ved å forvrenge en virkelighetsoppfatning der en engere krets avstemmer definisjonen av bærekraftige samfunn - smuldres samfunnets ulikheter opp og bidrar dermed til fordommer istedenfor innovasjon.

Den tar med både hus og røtter og fører samfunn inn i en ikke bærekraftig fremtid. Delvis fremtvungen av en eskalerende privat økonomi som veksler fellesskapets eiendeler og formue inn i private selskaper med tungtveiende økonomiske interesser.

Omsettelige fiskekvoter uten tidsbegrensning og hjemfall lar kapitalismens kynisme styre samfunnet og setter dermed lokal rekruttering til side. Landbruk og reindrift struktureres med hard hånd til større enheter med en filosofisk tilnærming utviklet på skrivebord med perifer lokal næringsforståelse. Lokale transportører og håndverkere er erstattet med billigere arbeidskraft iscenesatt av samme ide.

Arbeidsmarked, utdanningsløp og boligpolitikk tilpasses uværet og familieøkonomien tillater dermed en fødselsrate på et historisk lavt nivå. Primærnæringene faller bort og ungdom som har egenskaper til praktiske oppgaver tvinges gjennom teoretiske utdanningsløp - med lav mestring.

Samfunn som fra før har vært énere på primærnæring og lokal rekruttering - blir dømt, billedliggjort og publisert som tapere gjennom måltall fra videregående skoler. Avstandsbedømmelse blir maktelitens språk og misforståelsene kommer som følger i neste lavtrykk.

Ved å forvrenge en virkelighetsoppfatning der en engere krets avstemmer definisjonen av bærekraftige samfunn - smuldres samfunnets ulikheter opp og bidrar dermed til fordommer istedenfor innovasjon.

Det kan godt hende at jeg oppfattes som en “brønnpisser” - som skiver kjedelige ytringer som forsurer sentralmaktas ambisjoner. Det kan så inderlig vel være at jeg oppfattes som motstemme uten intellektuell innsikt og fraværende av samfunnsforståelse. Det er egentlig ikke så nøye. Men, jeg ser det jeg ser og jeg hører det jeg hører.

Denne gangen skriver jeg med alibi. Jeg skriver min ytring med statistikker og mediebildet på min side. Jeg skriver med en sannhet om at titusener av barn og unge har behov for psykofarmaka for å mestre livet. Jeg skriver med visshet om at folket nekter bruk av statlig instruksjon og jeg skriver fordi samfunn stemples som tapere fordi sentralmakten mener de misforstår hvordan livet skal leves. Jeg skriver med visshet fordi man globalt sett erfarer historiske trendbrudd i forhold til demografi, proteksjonisme og klimatiske endringer. I sum betyr dette at samfunnet må tilbakestilles til egenmestring og større mulighet til selvberging.

Sentralisering er ikke måten man møter dette på. Det blir feil som møter feil - og svaret blir at opparbeidet likviditet smuldres opp.

Skal du utvikle et samfunn - tar man utgangspunktet i det samfunnet besitter og utvikler det derifra. Prøver du å omorganisere et samfunn til en enkel og sammenlignbar sentralstyrt filosofi kveler du miljøet og bidrar til depresjon.

Jeg har ikke tenkt å skrive flere innlegg om regionreformen - jeg har forstått og godtatt at den kampen er tapt. Jeg har sågar gitt Statsråd Mæland godord for vilje til likevekt i fellesnemd. Når det er sagt føler jeg allikevel at denne reformen kan være med å forsterke en samfunnsutvikling som eskalerer en ytterligere sentralisering og dermed ytterligere distanse mellom folket og makteliten.

I motsatt fall burde det fremkomme en klar bestilling i oppdraget som sikrer en solid distriktsprofil som ivaretar fremtidig bærekraft og bolyst. - Lokal forvaltning av fiskeriressurser, matjord og reindrift som skaper innhold med opparbeidet historisk kunnskap. Det er med både spenning og forventning jeg følger med på regiongeografi og samfunnsutvikling i kjølvannet av denne reformen.

Jeg startet denne ytringen med - Det fødes ikke barn til et ulykkelig samfunn - så enkelt, så brutalt. - Jeg avslutter ytringen med: Skal man sette barn til verden - da må man mestre livet i seg selv.

 
 
 
 
  •  
  •  
  •  
  •  
 
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse