Annonse
TANKEKORS: Sammenbruddet i Children and Youth at Risk -prosjektet illustrerer godt hvilke konsekvenser maktpolitiske beslutninger kan få for barn, ungdom og familier i land som rammes av politiske sanksjoner. Det må være et tankekors at maktpolitiske beslutninger alltid, uten unntak trumfer rettigheter og hensyn til barn og unge, skriver artikkelforfatterne. Bildet er fra en fotballkamp mellom norske og russiske ungdommer i Murmansk i september i år. Foto: Barentssekretariatet

Folk-til-folk-samarbeidet med Russland. Suksessen som brøt sammen.

Det må være et tankekors at maktpolitiske beslutninger alltid, uten unntak trumfer rettigheter og hensyn til barn og unge.

Det var 75 års jubileet for den Sovjetiske armeens frigjøring av Finnmark og Nord-Troms som utløste et behov hos oss for å redegjøre for oppbyggingen og sammenbruddet i det multilaterale samarbeidsprosjektet Children and Youth at Risk (CYAR) med Russland i 2015. Først litt fakta. Prosjektet ble opprettet i 2008 for å bedre livsvilkårene til de mest sårbare grupper av befolkningen i Barentsregionen; barn, unge og familier med rusproblematikk, psykiske lidelser, sosiale problemer, helseproblemer knyttet til fengselsopphold og barn/ungdom som står i faresonen for kriminell atferd. CYAR var sammensatt av alle Barents-partnere fra Norge, Sverige, Finland og fylkene Murmansk og Arkhangelsk og republikkene Karelen og Komi. Styringskomitéen i CYAR ble ledet av Norge ved Bufetat Region Nord og Murmansk fylke. En viktig del av prosjektet var et samarbeid om mindreårige lovbrytere som ble koordinert av Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet (nå Barne- og familiedepartementet) og Justisdepartementet fra norsk side og fra russisk side var det de regionale myndighetene og det føderale Justisdepartementet.

Prosjektet var altså et offisielt samarbeidsprosjekt med tung representasjon fra russiske og norske myndigheter. Det norske engasjementet var et uttrykk for å bidra til å forbedre oppvekstbetingelsene for barn og unge i Russland som av en eller annen grunn ikke kunne bo hjemme. De russiske tilbudene til barn og unge med disse typer problemer var begrenset til institusjonsopphold inkludert barnefengsler med voksenfengslets justis og med uforutsigbar varighet. Forfatterne av denne kronikken hadde, som representanter for CYAR tilgang til disse institusjonene. Barnefengslene møtte oss med væpnede vakter og piggtrådgjerder. De innsatte var fra 7 år og oppover, noen av de vi snakket med visste ikke hvorfor de var der, andre visste ikke når de hadde sonet ferdig. Forbrytelsene varierte fra nasking til drap. Det tok lang tid før vi snakket til hverandre og tårene sprengte bak øynene etter at portene smalt igjen bak oss etter besøket. De andre institusjonene hadde hundrevis av klienter, med store sovesaler, kjemisk renset for leker og aktivitetstilbud bortsette fra til strengt tilmålte tider på dagen.

Strengt tatt begynte samarbeidet i 2004 med å introdusere fosterhjemsplassering som alternativ til fengsel og institusjon. De utrolige årene (DUÅ) startet opp i Russland i 2005 for å styrke foreldrene omsorgskompetanse og forebygge utvikling av atferdsproblemer og kriminalitet hos barna. Begge prosjektene ble inkludert i CYAR fra 2008. Senere ble Familieråd etablert for å styrke nettverkene rundt barna og Konfliktråd som alternativ til stivbente rettsprosesser for beskjedne forseelser hos barna.  Aggression Replacement Training (ART) ble prøvd i fengslene overfor unge fanger med aggresjonsproblemer. Det ble etter hvert et bredt spekter av tiltak for å kunne differensiere tilbudene til barn og familier.

Så kom den 27 februar 2014. Maskerte menn, som skulle vise seg å være russiske tropper, okkuperte parlamentsbygningen i Sevastopol på den delvis selvstyrte halvøya Krim og som den 11 mars erklærte uavhengighet fra Ukraina. I begynnelsen av mars gikk russiske tropper inn i Ukraina og borgerkrigen mellom russiske og prorussiske tropper og ukrainske styrker var et faktum. Vesten reagerte som kjent med sanksjoner overfor Russland. Og kort fortalt ble CYAR-prosjektet trukket med i disse sanksjonene. Den norske delen av prosjektet ble finansiert av programmet «Northern Dimension Partnership in Health and Related Social Issues» (NDPHS). Russland bidro fra programmet «Children i Russia»  og EU med «EU Kolarctic ENPI 2011-2014». Meningen var å forlenge disse avtalene til 2019 inntil Russland kunne overta driften av tiltakene selv men isfronten mellom Vesten og Russland førte til avvikling av hele finansieringen.

Da kom sammenbruddet. 800 fagpersoner i psykiske helse og sosialt arbeid fra Nord-Vest Russland hadde fått opplæring i alle programmene og metodene som CYAR-prosjektet inkluderte. Over 4000 barn og familier hadde fått tilbud fra de ulike programmene før Krim-krisen. I slutten av 2016 reiste førsteforfatteren av denne kronikken til Russland for å summere opp og gjøre opp status for De utrolige årene (DUÅ) etter sammenbruddet. På oppdrag fra Bufetat Region Nord ble det laget en detaljert rapport om situasjonen ved alle organisasjonene som hadde fått opplæring i DUÅ. Rapporten ble avgitt i januar 2017, ble distribuert til CYAR-partene og foreligger på russisk, engelsk og norsk.

Implementeringen av DUÅ startet i Petrozavodsk i Karelen i 2004. Mellom 2008 og 2015 ble DUÅ igangsatt i 52 organisasjoner i Republikken Karelen, Murmansk Fylke, Arkhangelsk Fylke og Republikken Komi med til sammen 238 gruppeledere (terapeuter) og en russisk mentor. Til sammen fullførte 2360 familier tilbudet. Implementeringen av DUÅ ble ledsaget av et evalueringsstudium for å dokumentere om programmet hadde effekt i Russland. 86 barn ble fordelt på en intervensjonsgruppe (de som fikk DUÅ) og en kontrollgruppe (de som ikke fikk DUÅ). Resultatene viste stor framgang på barnas atferdsproblemer i intervensjonsgruppen mens barna i kontrollgruppen sto stille. Foreldrene brukte mer positive foreldreferdigheter og mindre straffende reaksjonsmåter overfor barna. Siden vi vet at atferdsproblemer i ung alder er en risikofaktor for kriminalitet og rus senere i livet, er det rimelig å si at DUÅ har bidratt til å forebygge kriminalitet og rus hos barn i Nord-Vest Russland. I tillegg kommer effektene av de andre tiltakene som ble etablert under CYAR-paraplyen.

Besøket i 2016 avslørte en dramatisk nedgang i aktivitet i alle de 52 organisasjonene som tilbød DUÅ. Bare 25 organisasjoner tilbød programmet i 2015/2016. 29 grupper ble totalt tilbudt til tilsammen 225 familier. I dag er det ingen aktivitet. Det er mange grunner til at den enkelte organisasjon sluttet å tilby programmet, men avviklingen av finansieringen forhindret at de faglige ressursene fra Norge kunne forebygge og rette opp svikt og uhell lokalt i Russland. Uten å gå i detalj nevner vi at det ikke ble mulig å erstatte fagpersoner som av en eller annen grunn sluttet med nye. All veiledning av gruppelederne forsvant og kontakten mellom den russiske mentor og det internasjonale DUÅ-miljøet stanset. Omorganiseringer i ledelsen i organisasjonene og i den politiske ledelse gjorde at gruppelederne mistet støtte og oppmuntring i jobben.  

CYAR-prosjektet var trolig et av de viktigste og, inntil 2015, en av de mest vellykkede samarbeidsprosjektene innen helse- og sosialområdene mellom Nord-Vest Russland og Norge noensinne. Prosjektet har vært en viktig bidragsyter i folk-til-folk samarbeidet over grensen mellom Russland og Norge. Hvis dette prosjektet hadde blitt videreført, ville det vært en viktig kilde til nyttig informasjon om barnevernets metoder i en tid da norsk barnevern kritiseres sønder og sammen av Russiske myndigheter. 2360 familier har fått hjelp gjennom DUÅ foreldreveiledningsprogrammet. Internasjonal forskning viser at 65% av barna får en betydelig reduksjon i atferdsproblemer ved hjelp av DUÅ, som utgjør 1534 barn i dette prosjektet. Dette innebærer at minst like mange barn, trolig et langt større antall fordi de fleste har søsken som nyter godt av foreldrenes forandringer i foreldrepraksis, har fått redusert risiko for å bli involvert i kriminalitet og rus i fremtiden.

Så hva sier dette om konsekvensene av storpolitiske beslutninger i maktkappløpet mellom Vesten og Russland? Virkningene av de økonomiske og politiske sanksjonene på russiske ledere og Russland som nasjon skal vi ikke diskutere her. Men sammenbruddet i CYAR-prosjektet illustrerer godt hvilke konsekvenser maktpolitiske beslutninger kan få for barn, ungdom og familier i land som rammes av politiske sanksjoner. Det må være et tankekors at maktpolitiske beslutninger alltid, uten unntak trumfer rettigheter og hensyn til barn og unge. Folk-til-folk samarbeidet over grensen i Finnmark har vært sett på som en stabiliserende faktor i et ellers kaldt politisk klima mellom våre to lands regjeringer. Det er pussig at de sanksjonerende regjeringene, inklusiv vår egen, ikke evner eller har vilje til å vurdere konsekvensene for neste generasjon, ikke bare for denne.  I krig er barnet det første offer har vi lært i det siste. Vi kan føye til at hvis du vil vinne en krig må man skade barna. Tilbake til frigjøringen av Finnmark i 1945. De sovjetiske styrkenes oppofrelse da de reddet oss blir tankevekkende.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse