Annonse

«Folkeavstemning blir båret fram som det ypperste av demokrati. Jeg ville heller kalt det flertallstyranni»

Selv de som har beslutninger som 100% stilling får ikke satt seg inn i absolutt alt, så hvordan skal rørleggeren, legen eller studenten få det til?

Brexit’en overrasket alle, og aller mest de som har jobbet for å få det til. Boris Johnson var enda mer forblåst enn vanlig da han skulle kommentere resultatet og veien videre, og i løpet av det neste døgnet virket det som at omtrent alle som hadde stemt for utmelding hadde ombestemt seg.

I Norge har man også sett en del mennesker juble for Brexit. De kaller det slutten for EU, og en seier for demokratiet. Folkeavstemning blir båret fram som det ypperste av demokrati. Jeg ville heller kalt det flertallstyranni.

Hvorfor hylles folkeavstemninger av så mange? Vi betaler tross alt en drøy gjeng med politikere, rådgivere, byråkrater, komiteer, departementer osv. for å sette seg inn i saker, og så avgjøre dem. Vi betaler dem for at de skal se saker i sammenheng med hverandre, og hvordan det vil påvirke X om vi endrer Y. De bruker hele arbeidsdagen sin på samfunnsspørsmål og sammenhenger, bør vi ikke ha tillit til at de kan faget sitt?

Man kan innvende her at det finnes drøssevis av lobbyister som har som sin jobb å påvirke beslutningstakerne. Med alle tilgjengelige virkemidler, inkludert ren løgn. Men ser man på Brexit, så var det velgerne som var beslutningstakerne, og politikerne som ville ut av EU brukte alle tilgjengelige virkemidler for å oppnå det resultatet de ønsket. Blant annet ble det sagt at ingenting ville forandre seg. Unge engelskmenn skulle for eksempel fortsatt kunne reise, studere og jobbe innen EU. Den eneste forskjellen var at de selv skulle bestemme hvem de ville slippe inn i landet.

Ren løgn fra Johnson og gjengen – og de visste det. De kalte det skremsel når økonomer advarte mot fallende pund og økende arbeidsledighet. Litt som når en del nordmenn tar til ordet for å si opp EØS-avtalen, så innbilte de velgerne at EU ikke klarer seg uten dem.

Nå ser vi allerede at bank- og finansmarkedet søker konsesjoner i andre EU-land og planlegger retretten fra London. Den framtidige økonomiske hovedstaden i finans-Europa vil ikke lenger ligge der.

Vi blir altså alle utsatt for lobbyister, noen som vil ha noe fra oss, og få oss til å tro bestemte ting. Men der hvermansen ikke har som heltidsjobb å skille klinten fra hveten, så skal politikerne gjøre det. De skal lese seg opp, og de skal omgi seg med rådgivere som kan det her med X og Y. Hvis vi melder oss ut av EU (X), da skjer Y.

Enkelte saker er for store, og betyr for mye på for mange områder, til at man bør overlate det til alle borgere med stemmerett. Selv de som har beslutninger som 100% stilling får ikke satt seg inn i absolutt alt, så hvordan skal rørleggeren, legen eller studenten få det til? Og hvis man erkjenner at det ikke er mulig for særlig mange av oss som ikke har politikk som jobb, hvordan kan man da forsvare folkeavstemninger ved å vifte med demokratikortet? Idiotikortet jada, men demokrati?

Folkeavstemninger kan være greit for små saker som ikke påvirker noe særlig annet enn akkurat det man stemte over: Jeg vil ha fred fra kirkeklokker på søndagen. I vår kommune tillater vi ikke alkohol i dagligvarebutikkene. Man kan ikke plante buksbom på kirkegården. Slike ting. Enkle ting hvor man ikke blir narret av slagordpolitikk og løgnere som utnytter sin posisjon.

Folkeavstemningen var ingen seier for demokratiet, men den beviste at om man forteller en løgn mange nok ganger, så blir det en sannhet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse