Foto: Reuters

Brexit og de norske eliters sorgreaksjoner

Hvis resultatet av folkeavstemninga underkjennes: Faren for et politisk helvete i England er meget stor, skriver statsviter Kjell Arne Røvik.

Brexit: Hvorfor i all verden ser ikke de norske (og selvsagt også de engelske) eliter dette åpenbare faremomentet?

Svært mange nordmenn er overrasket, svært skuffet, ja, nærmest sorgfull, over resultatet av folkeavstemningen i England. Så skuffet er man, at det stilles spørsmål ved folkeavstemningens legitimitet. Mange av de skuffede og de panikkslagne ser et håp dersom man klarer å desavuere resultatet av folkeavstemningen. Forsøkene på å underkjenne folkeavstemningens legitimitet, følger i hovedsak tre spor, og kommer, i fortettet form, til uttrykk i følgende tre argumenter:

Første argument: De eldre (flertallet) har stemt «exit», mens ungdommen har stemt «remain». Lærdom: De over femti, de som snart skal dø og ingen fremtid har, har gjennom sin stemmegiving tatt den kontinentale, lykkelige EU-fremtiden fra de unge. Det er, for eksempel, omtrent slik journalist Aksel Braanen Sterri argumenter i sin kronikk i Dagbladet, 29.juni.

Andre argument: Spørsmålet om EU-medlemskap eller ikke, er altfor komplisert til at folket skal kunne avgjøre det. Lærdom: «Folket» - og heller ikke flertallet av folket, er kunnskapsrike nok. Derfor bør vi heller ikke tillegge resultatet av folkeavstemningen særlig vekt. Dette argumentet har jeg sett i atskillige versjoner de siste dagene – og nokså utelukkende fremsatt av folk som må sies å tilhøre elitene.

Tredje argument: Folkeavstemningen i England ble vunnet gjennom et flertall – men ikke et tilstrekkelig stort flertall til at det kan gi grunnlag for å starte prosessen med å melde England ut av EU. Tvert i mot, et så lite flertall i en så omfattende sak, burde heller tilsi at man går for mindretallets løsning, altså remain». Omtrent slik argumenterer blant andre Minervas Mariette Christophersen Bøe i gårdagens utgave av Aftenposten.

Hva er så den samlede felles lærdommen av dette? Jo, at selv om man korrigerer for sorgreaksjoner på den norske «remain» - siden, så er det likevel smått sjokkerende å observere hvor hurtig representantene for elitene (journalister, forskere, næringslivsledere) slutter å tenke og argumentere prinsipielt om demokrati og legitimitet – og raskt er over i en strategisk basert argumentasjon som sikter mot å desavuere resultatet av folkeavstemningen i England.

For min egen del mener jeg at det er synd at det ble et flertall for Brexit – men jeg kan ikke tenke meg å forsøke å desavuere dette resultatet, hverken med de tre argumentene ovenfor, eller øvrige. Det handler ganske enkelt om å ha respekt for demokratiet. Langt viktigere enn hva jeg mener er imidlertid spørsmålet om hva som vil kunne skje dersom de politiske myndigheter i England selv skulle komme til å underkjenne folkeavstemningen, for eksempel med utgangspunkt i et eller flere av de tre «standardargumentene» omtalt ovenfor.

Mitt fag, statsvitenskap, er ingen eksakt vitenskap, men sannsynligheten for at en slik underkjenning ville utløse et politisk helvete i England, ja, så nær opp til revolusjonslignende tilstander man kan komme i vår tid – er faktisk meget stor. Min undring kan uttrykkes i følgende spørsmål: hvorfor i all verden ser ikke de norske (og selvsagt også de engelske) eliter dette åpenbare faremomentet?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse