Annonse
"Troms fylkesting er bedt av folket om å verge Ullsfjord-systemet mot mer oppdrett. Ikke bare fordi fiskefeltene til fiskerne på Svendsby og i Oldervik er i ferd med å forsvinne, men også fordi utslippene fra den eksisterende oppdrettsnæringa er i ferd med å ta knekken på rekeindustrien i Lyngen", heter det i brevet til fylkespolitikerne. Foto: Wikipedia / Simo Räsänen og Troms fylkeskommune

Folket ber om ledelse – nå er det opp til dere!

Åpent brev til Troms fylkesting fra aksjonsgruppa “Nei til oppdrett i Ullsfjorden”.

Forskere, miljøvernorganisasjonene og fiskernes organisasjoner deler den samme bekymringen som befolkningen i Ullsfjorden.

I mange år har kystfolket slitt med å tilpasse seg oppdrettsanleggene som kom utover 90-tallet i nordnorske sund og viker. Stille samtykket de til at fiskeplasser forsvant til fordel for mærer, i ett lønnlig håp om deres barn skulle få oppleve vekst og fremgang.

I mange år har kysten vært i endring. Vi husker enda slutten av 80-tallet da svart hav og svikt i fiske tvang fram kvotereguleringer. Mennene i bygdene ble satt på land eller ble permitterte fra landindustrien. Mange av oss husker fortsatt hvilke sosiale problemer som oppstod i kystbygdene når arbeidsløse menn ikke lenger kunne bidra økonomisk til sine familier. Noen brøt opp fra bygdene sine og reiste til byene eller sørover - noen ble igjen. De som ble igjen, måtte også gjøre sine valg.

Da oppdrettsselskaper oppstod lokalt i bygdene var dette derfor et kjærkommet tillegg til primærnæringene i kystbygdene. Lokal-eide selskaper skapte aktivitet og arbeidsplasser, og inntektene forble lokalt. Selv om mærer opptok tidligere fiskeplasser, rådet det en stemning av solidaritet blant fiskerne – om at den nye næringen måtte få plass slik at bygdene kunne få leve. Dette er det sosiale bakteppet for hvorfor stillheten satte inn – da de store miljøproblemene startet.

Den store fordrivelsen

Det ligger i sakens natur – at de beste fiskeplassene i fjordene, også er best egnet til lakseoppdrett. Strømforhold, dybde- og bunnforhold avgjør hvor godt laksen vil trives, og de trives der kysttorsken har stått i alle år. Derfor er solidariteten med denne næringen som nå ikke lenger er lokalt eid, men konsolidert i store nasjonale og internasjonale selskaper, begynt å ta slutt blant fiskerne. Ville reineiere og sauebønder på landjorda funnet seg i at deres hevdvunne områder ble tatt fra dem og gitt til andre?

Kysttorsken er nå rødlistet på ICES liste over truede dyrearter - som har pekt på avfallet fra næringen som et hinder for gyting av kysttorsk. Likevel blir stadig flere fiskeplasser overført i kystsoneplaner til oppdrettsnæringa – nå sist; fiskefeltene Lubben og Korsnes utenfor Reinøya, samt Karlsøya i Ullsfjorden.

I saksutredningen står det feilaktig at det ikke foregår kommersielt fiske av betydning på disse gamle fiskefeltene. Feilen ligger i at man kun har målt bruken fra fiskere i Karlsøy kommune – mens fiskerne i Lyngen og Tromsø – som blant annet leverer til fiskemottaket i Oldervik, er de som i realiteten bruker disse fiskefeltene. Det er derfor et overgrep mot dem å ta fra dem fiskefeltene uten at de i det hele tatt har blitt hørt. De var nemlig ikke inkludert i prosessen fra Karlsøy kommune – da fiskefeltene ble åpnet for oppdrett. Noe som gjør hele kystsoneplanen ugyldig.

Rekefeltene forsvinner

Fra første stund siden 2012 da oppdrettsanleggene i Lyngen, Tromsø-  og Senjaregionen begynte å ta i bruk medikamentell avlusning – begynte samtidig rekefisket å svikte. Barentswatch, som har fått i oppgave å overvåke disse utslippene fra de individuelle anleggene – har gjort en grundig jobb med å avdekke disse forholdene. Stoffer som Emamectin benzonat, Cypermetrin, Deltametrin og Azametifos er blitt pumpet ut i havet rundt Ullsfjorden, Lyngenfjorden og Malangen der de store rekebestandene befinner seg i Troms. Dette er medikamenter som tar livet av lakselusa – som fra naturen side er av samme artsledd som reker. Både Miljøverndirektoratet og miljøvernorganisasjonene har advart mot denne bruken – som har økt i 2016.

Siden 2012 har altså rekefangstene stupt. I Ullsfjorden fra 100 tonn i 2012 til under 50 tonn i 2016. I Lyngenfjorden fra 900 tonn i 2012 til under 300 tonn i 2016. I Malangen er situasjonen akkurat den samme – om ikke verre. Det er helt uansvarlig å ikke tro at dette kan ha en sammenheng. – Hvis ikke,  blir prinsippet om ”føre var” kun politikerprat.

Den store manipulasjonen

Nord-Senja Laks, Wilsgård Fiskeoppdrett AS og Salmar har søkt på lokalitetene i Karlsøy tilknyttet Ullsfjorden – de er også de samme selskapene som fra sine lokaliteter nord på Senja har sluppet ut disse stoffene i stort monn tilknyttet rekefeltet i Malangen. I sin søknad til Troms Fylkeskommune hevder Wilsgård Fiskeoppdrett AS og Nord-Senja Laks - at de ikke skal benytte seg av medikamentell behandling mot lakselus. Likevel har de søkt og fått innvilget inntil 3 medikamentelle behandlinger pr utsett. Dette kommer ikke frem i søknaden til Troms Fylkesting – men det trenger de heller ikke opplyse om da det ligger som en forutsetning for å få innvilget grønne konsesjoner tidlig i prosessen. Så kan man spørre seg om hvorfor de trenger å få slippe ut mer lakselusmiddel – når de hevder at deres nye eksperimentelle oppdrett ikke har behov for medikamentell behandling. Det er fordi metoden ikke kommer til å lykkes – noe flere og flere nå blir klar over.

Nord-Senja Laks og Wilsgård Fiskeoppdrett AS bedriver eksperimenter med noe som kalles Triploid laks – altså sterilisert laks. Dette skal sørge for at laksen som rømmer ikke er i stand til å formere seg i det fri. Problemet med dette er at de til nå ikke har lyktes i å få steril laks til å vokse opp til slakteferdig laks – de dør der de står i anleggene før de når voksen alder. I tillegg jobber store deler av oppdrettsnæringa selv mot denne formen for manipulasjon av laksen – da de frykter dette kan svekke omdømmet av norsk laks. Mattilsynet har også forsøkt å stoppe denne produksjonen, men ble avvist fra statens side.

Når man i tillegg har mislyktes fullstendig med å bruke forutsatt Rognkjeks til avlusning, fordi den ikke vil spise mer lakselus når de er blitt over 100 gram, og i tillegg er avhengig av rene mærer for å beholde matlysta, så skjønner vi hvorfor disse selskapene trenger å sikre seg med å kunne benytte medikamentell behandling. For de kommer til å måtte bruke det, om ikke laksen skal bli spist opp av lakselus slik som i de andre anleggene sine.

Vi er derfor i en situasjon, der Troms Fylkesting skal vurdere om selskapene skal få lov å slippe ut mer medikamenter mot lakselus i ett viktig rekefelt, som er i ferd med å forsvinne. Herav på fiskefelt som fiskerne rundt Ullsfjorden bruker i aktivt fiske. Faktisk ligger disse lokalitetene under en kilometer fra det sentrale midtpunktet av rekefeltet i Lyngen. Vi tviler på at rekefisket vil overleve denne produksjonen.

Vi ser etter ledelse

Troms Fylkesting – er bedt av folket om å verge Ullsfjordsystemet fra mer oppdrett. Ikke bare fordi fiskefeltene til fiskerne på Svensby, Oldervik, i Nord-Lenangen og på Jægervatn,  er i ferd med å forsvinne, men også fordi utslippene fra den eksisterende oppdrettsnæringa er i ferd med å ta knekken på rekeindustrien i Lyngen. Forskere, miljøvernorganisasjonene og fiskernes organisasjoner deler den samme bekymringen som befolkningen i Ullsfjorden.

1500 underskrifter er samlet inn på få dager, for å vise Troms Fylkesting, som befolkningens tillitsvalgte - at dette er alvor. Bare rundt Ullsfjorden, er dette snakk om nesten 100 eksisterende arbeidsplasser. Gevinsten er ifølge  oppdrettsselskapenes egne tall, maksimalt seks ansatte pr lokalitet. Vi vet også at de nye settefisk- og lakseslakterianleggene ikke skaper flere arbeidsplasser, de sentraliserer, automatiserer og erstatter allerede eksisterende arbeidsplasser. Disse kommer uansett ikke våre kommuner til gode.

Det er ikke noe tvil om at selskaper som gir seg ut for å være lokalt eid, i realiteten styres fra Frøya og at en dag vil Salmar, Norway Royal Salmons hel- og deleide selskaper; Wilsgård fiskeindustri AS og Nord-Senja Laks - slåes sammen til ett selskap. Da vil lakseslakterier og settefiskanlegg kunne flyttes til Frøya, mens Troms ligger igjen som en ressurskoloni – der sund og fjorder i nord blir brukt til automatisert produksjon fra de tidligere fiskefeltene til fjordfiskerne i Malangen og Ullsfjord. Effektiviseringen vil en dag føre til at lokaliteten kun vil trenge periodisk tilsyn med automatiske foringsroboter.

Vi ber derfor om at Troms Fylkesting lytter til befolkningen rundt Ullsfjorden og sier nei til mer oppdrettsproduksjon i fjordsystemet på bakgrunn av prinsippet om å være føre var – føre var miljøpåvirkning som vi i dag ikke har oversikt over.

  • Brevskriverne: Eskild Johansen er kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Karlsøy og fronter folkeaksjonen “Nei til oppdrett i Ullsfjorden”. Arne Luther er tidligere regiondirektør i Fiskeridirektoratet og medlem av Fiskeri- og sjømatpolitisk utvalg i Troms Arbeiderparti.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse