Annonse
«Dersom Norge skal lykkes i nordområdepolitikken, er det avgjørende at staten lager rom for folket og de politiske lederne i nord til å føre an i utforming og gjennomføring av den nasjonale nordområdepolitikken», skriver fylkesråd Sigrid Ina Simonsen (Ap). Foto: Yngve Olsen

Folket i nord må stå fremst i arbeidet med Nordområdepolitikken

Det er på tide å snu norgeskartet opp ned.

Det hevdes stadig at det går godt i nord, og det stemmer til en stor grad. Like fullt er det mørke skyer i horisonten som vi ikke kan overse.

I Arendal forrige uke presenterte utenriksminsteren og kommunalministeren regjeringens arbeid med den forestående nordområdemeldingen. Utviklingen i den norske nordområdepolitikken bør interessere oss like mye som utviklingen i nordområdene. En ting er klinkende klart – utviklingen i nord går raskt.

Det er positivt at regjeringen nå viderefører arbeidet med nordområdemeldingen. Vi opplever en stadig økende interesse utenfra for hvordan Norge forvalter sine nordområder, men også hvordan vi som lokale og regionale politikere arbeider med å utvikle samfunnene her nord.

Som fylkesråd for kultur og næring var jeg for kort tid siden i en panelsamtale hos Senter for hav og arktis sammen med representanter for den amerikanske kongressen og ambassaden knyttet til virksomhet og utvikling i våre nærområder. Det interessante i slike samtaler er å se hvor fort man beveger man seg fra de store spørsmålene som sikkerhet, beredskap og klima i Arktis, til mer lokale problemstillinger som prioriteringer ingen samferdsel, kultur og skole. Globale spørsmål krever nødvendigvis globale løsninger. Men dersom disse løsningene ikke fungerer lokalt, så vil det ikke fungere overhodet.

Når vi som regionale politiker møter et spekter av nabostater i nord gjennom vårt politiske virke er det en nødvendighet at nordnorske politikere rustes til å håndtere arktiske og geopolitiske spørsmål. Nordområdene er vår bakgård, og det internasjonale perspektivet i nord er tydelig tilstede i vår politiske hverdag.

Vi har lange tradisjoner for tett og tillitsbasert dialog med våre naboer, blant annet i Sverige, Finland og Russland. Vi ser våre egne utfordringer og muligheter i en kontekst som strekker seg utenfor landegrensene. Så er det selvsagt ikke sånn at all politikk som lages i nord er nordområdepolitikk, men vi må evne å sette nordnorsk politikk og politikk for Nord-Norge i en slik sammenheng.

Dersom Norge skal lykkes i nordområdepolitikken, er det avgjørende at staten lager rom for folket og de politiske lederne i nord til å føre an i utforming og gjennomføring av den nasjonale nordområdepolitikken. Det hevdes stadig at det går godt i nord, og det stemmer til en stor grad. Like fullt er det mørke skyer i horisonten som vi ikke kan overse.

To av de største hindre for bærekraftig vekst og regional verdiskaping er et økende gap mellom næringslivets behov og tilgangen på nok og riktig kompetanse, og økt press på en allerede utdatert infrastruktur. Vi trenger sentrale politikere som erkjenner at landsdelens utfordringer til syvende og sist er landets utfordringer. Derfor ønsker jeg meg en regjering som i større grad enn i dag spør seg «hva kan staten gjøre for folk i nord, heller enn hva folk i nord kan gjøre for staten», for å sitere en stor statsmann.

Det er folk her i nord, vi som står med skoene på, som vil måtte leve med og håndtere konsekvensene av politikken som føres i egen nærområder, enten den utformes lokalt, regionalt eller nasjonalt. Stortingsmeldingen må klargjøre ansvaret til det regionale folkevalgte nivå i nord, som gjennom regionreformen har fått en særstilling i nordområdepolitikken.

Det er på tide å snu norgeskartet opp ned.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse